kveldstanker

Dagene og ukene før jeg dro var det generelt sett mange avskjeder. Avskjed på avskjed på avskjed. Jeg ble liksom aldri ferdig. Begeret rant over da jeg satt på trappa den siste kvelden å kosa meg vovva mi. Innså liksom at jeg ikke skal kose bamsen min på 10 måneder. Bikkja var det som gjorde så begeret rant over. Ikke familien eller venner eller noe annet. Bikkja. Jaja. Hvar gang jeg ser en hund her smelter jeg helt. Savner molly :(
Det beste hadde vært om alle hadde kommet kvelden før jeg dro. Sagt hadet og dratt. Men hva er vel morroa i det da? Det er ikke noe morro å si hade til folk. Hadde det vært for 1 eller 2 eller 3 uker hadde det vært noe annet. Men 42 er noe annet. (Tror det er noe sånt noe.. er ikke helt sikker). 10 måneder. Ganske nøyaktig skal jeg være borte. Nå har jeg vært borte i 19 dager. Mange dager igjen altså. Men det liker jeg. Da vi kjørt hjem fra noen i går kveld koste jeg meg rett og slett. Satt i baksetet med mine to nye, syngende, plagsomme, fine vertsøskne. De sang. Ikke jeg. Jeg satt å så ut av vinduet. Følte meg så vell. Og det var en god følelse. Skulle jeg vært her i 1 mnd eller noe i den duren hadde det vært veldig rart. Har så mye jeg vil se, ta på, oppleve og smake på. Ting som tar mer enn 10 mnd. Men 10 mnd skal jeg klare å fylle til det fulle. Jeg skal leve det spanske livet. Noe av det jeg gleder meg mest til er å faktisk få en hverdag her. Det er noe jeg savnet. De siste ukene på skolen i Norge i juni var ikke særlig... hva skal jeg si... fulle av skole. Det var mye fri og lite lekser. Nå er det ca 3 mnd siden og jeg har hatt ferie alt for lenge. Det er kanskje ikke ofte man hører en 17åring si? I morgen begynner til og meg min kjære Thea på skolen. Skolen hun ville gå på. Som er nærme huset hennes. Det vil si hun får en hverdag, og ikke minst: lekser venner!!
Etter å ha lest litt rundt på de forskjellige bloggene til alle utvekslingsstudentene ser jeg at det er mange som ikke har så mange venner enda. Men det er de jeg er rundt om jeg hører mest fra. Og alle de har begynt på skolen og får seg et liv. Men jeg sitter her. På mitt oransje rom og pugger verb. Blir god i det da hvertfall. I morgen skal jeg komme meg ut av huset i det minste. Det har jeg bestemt meg for. Gå på chinon å kjøpe noe jeg ikke trenger, eller supermercadoen eller et av de mange små kjøpesentrene som det kryr av her. Kanskje jeg skal møte den britiske aupairen som jeg har møtt en gang før.

I dag hadde jeg også en ekstra-time med spansklæreren min. Liker hun veldig godt og det var veldig koselig å ha mer tid med henne. Vi satt (meg, henne og Fredrikke) å prata i 1 time på en kafe. Om helgen, om skoleeprobleme, om hva vi vil gjøre da vil vi blir store, om norge, om familiene i Norge om kulda og dumme verbtider som aldri vil sitte. Hadde en ekstra time med henne siden jeg ikke har begynt på skolen enda og noen hadde funnet ut at jeg kunne ha mer spansktimer så jeg hadde noe å gjøre. God ide det altså.. Bare at jeg møter henne da alle kommer hjem. Altså er det da det er noe å gjøre. Det er om dagen det er kjedelig. Ok. Nok om det. Nå skal jeg sove. Har forresten fått familien min til å si God natt hver kveld. En liten del av Norge i Spania føles det ut som. Det er godt.

Så da sier jeg bare god natt.