Om dere kjenner meg, så skjønner dere problemet med pakkingen av alle neglelakkene mine. Om du ikke kjenner meg så skjønner du det nok ikke. Greia er at jeg har en hel haug neglelakker. Som regel kommer jeg hjem med noen nye hver gang jeg har vært i byen, bare fordi jeg fant en jeg bare
måtte ha. Og hvis det er en type jeg ikke har fra før av kan jo ikke den stå alene på hylla, dermed kjøper jeg to til av samme merket. Voila, sånn får du min samling. Jeg har over 100 stykker. Det ligger små flasker rundt om i hele huset. På badet, på nattbordet, skrivebordet, på kjøkkenet og nede hos kaninene. Ja, over alt!! For ikke så lenge siden veide jeg alle og da kom det på over 4 kilo.
4 kilo! Jeg kan rett og slett ikke ofre 4 av mine små, lette 20 kilo gå med på neglelakker? Eller kan jeg? Nei. Kan ikke vet vettu. Kommer helt sikkert til å ende opp med like mange etter 10 måneder i Spania. Men de SKAL jeg ha med meg hjem. Om så jeg må ha de i lommene på klærne mine.
Jo, altså. Siden jeg ikke skal ha dem med, må jeg jo gjøre noe annet med dem. Selge de, putte de i kjøleskapet i 10 måneder? Låne dem ut? La dem stå? Tror kanskje jeg skal prøve å selge noen av dem, og gi bort noen. og kanskje.... dette gjør det nesten vondt å si:
kaste noen. Nei, det skjer ikke.
Jeg har til og med laget hyller til dem. Som du kan se på bildet over. Malt og pusset og skrudd opp. Helt selv. Stolt? Jepp.
Føler meg skikkelig kul som skriver et innlegg om neglelakk. Yey.
Peace out. Ellerno.
