mandag 25. mars 2013

Lisboa2013

Forrige uke var det tid for årets skoletur. Eller "fin de curso" som de sier her. Destinasjon: Lisboa. Mandag til torsdag. Mandag morgen (alt for tidlig, etter min og alle andre sin mening) kjørte to fulle busser avgårde fra Hipatia. (som er skolen min, om du ikke visste det) Vi var omkring 92 elever og 5 lærere som dro. Hele dagen ble brukt i bussen. Halvveis stoppet vi i en by som heter Caceres, hvor vi ble sluppet av bussen og de sa at vi hadde 3 timer fritid. Ok, tenkt vi. 3 timer fritid, i en by så å si ingen hadde vært i før. Hvor er det man begynner da? Etter en liten lunsj vandret vi litt rundt i gatene. Opp og ned. Smale gater, breie gater. Høye tårn og gamle kirker. Helt til vi kom bymuren, og vi måtte snu. Da vi hadde sett oss mette satt vi oss ned på Plaza Mayor i sola og tok oss en coca cola. Det var så fint. Etter mye latter, masse bilder og litt rød i kinna etter sola kom vi oss tilbake til bussen og begynte på de gjenværende timene i buss. Bussturen var ikke så spesiell i seg selv, så er vel kanskje ikke nødvendig å fortelle så mye om det. Da vi kom frem til Lisboa, måtte vi krysse en bro. Typ Golden Gate i San Fransisco. Det var også en liten Jesus statue der som minnet om Rio. Alle knipset bilder og gapte da vi kjørte over broa. Vi kom nemlig akkurat tidsnok til å se havet sluke sola. Og jeg som ikke har sett havet siden august i fjor ble litt overveldet. Havet er jo så fint. Vi hadde et hotel litt utenfor Lisboa, så vi måtte kjøre gjennom Lisboa og langs kysten et stykke for å komme til byen vi bodde i, Caiscais. Med solnedgang, bølger, strand og fine hus koste jeg meg som bare det. Denne strekningen fikk vi sett mange ganger, i og med at vi dro inn og ut til Lisboa hver dag. Men var like fint hver gang. Og mamma og pappa: jeg begynner nesten å bli litt interessert i å se på gamle hus, sånn som dere er så glad i. Det er jo så mange rare, gamle, fine og snodige hus her!! 
Første kvelden gikk vi bare en liten runde i Caiscais, ned på stranda og litt rundt om kring før vi satt oss inn på et rom å pratet til langt på natt. 
Første dagen, regnet det. Masse. Vi dro til Oceanografico som er et digert akvarium i Lisboa. Der så vi både bever, haier, pingviner, skillpadder og nemofisker. Da vi var ferdig der hadde det heldigvis sluttet å regne. Vi fikk fritid etter lunsj, som bare ble brukt til en liten (lang) siesta på gresset, i sola, forran den store kirken. Tror du det var deilig, eller deilig?
Kvelden ble brukt til avslappning og ordning før vi dro ut alle sammen på kvelden. Vi dro til en bar (som forresten hadde meny på Norsk!!!!) og danset alle sammen til de sene nattetimer. 
Kl 8 dagen etterpå var vi nok en gang klare for Lisboa. Denne gangen var det kikking på denne kirken vi dagen før hadde tatt siesta forran og kikking på monumenter. Vi tok også Tranvia, (sånn gammel "tog" inne i byen) opp til et slott hvor det var en veldig fin utsikt. Etterpå var det tid for litt shopping, middag og så på kvelden dro vi ut nok en gang. Stedet vi dro, var ikke så morsomt som dagen før, så mange folk forsvant. Men jeg og noen andre ble igjen og etterhvert dro vi ned på stranda som var like ved. Lykkelige meg hoppet og danset litt med fine spanjoler og jeg vasset langt opp til låret.. Med thights. Smart. (Finner enda sand i sko og klær...) Det var hvertfall en veldig fin kveld, som ble avsluttet med en lang fin samtale med Marina. Hun er en så fin jente. Vi slukket lyset i 5 tiden og var allerede oppe kl 6. Avreise grusomt tidlig!! På veien hjem sov vel så å si hele bussen en god stund, før folk begynte å vokne og det ble litt liv. Musikk og prating og taing av bilder. 
Litt små-døe kom vi oss tilbake til Madrid og gjett om jeg sloknet fort da jeg entret senga? Mhm. 

Så over til bilder: 
Vi begynner med første stopp; nemlig Caceres




Plaza Mayor Caceres. Her satt vi oss ned tok oss noe å drikke og satt rett og slett å nøt sola. Livet der og der var upåklagelig


gater...


Marina, Yulia, Anna y July

Alle sier at Extremadura, som er provinsen(?) vi kjørte gjennom er mye grønnere enn her i Madrid. Og det er så sant. Madrid har store sletter med.. ingenting. Rett og slett ingenting. Og extremadura har liksom litt mer busker, jorder og grønne ting.


Solnedgangen over brua i Lisboa







nordmann, Ana, Yulia, Marina og July utafor Oceanografico


ola q ase


turister






min nemooo


Kule søppelbøtter i Lisboa. Det stod: "Hvem liker du?" Også hang det to sprittusjer i en tråd. Er vel kunst det og?


Livet, dere. Livet


Klar for litt liiiv vol:1


klar for liv vol2


Første natta funket ikke varmen på rommet, noe som førte til nesten-død. Men så fikk vi varmeapparat den andre natta. Vår beste venn på turen!



Fransk, engelsk, spansk og... Norsk? litt av en sammensetning. Me gustaa


Vi hadde fått en oppgave om å finne diverse ting rundt omkring. Vi fant denne statuen, som vi tenkte at helt sikkert måtte være ganske viktig og sikkert en del av oppgaven. Problemet oppstod da vi hverken så noe skilt som indikerte hvem denne personen var, og hverken parkarbeiderne eller andre turister visste noe som helt. Jaja, fint var den der den stod hvertfall.


Koselige folk!


inni den store katedralen/kirken


på skeiva. Marina meg og Laura


Turist vol1


oppned turist vol2








Okei. Ser du den greia bak meg? JA? høy? JA. Marina og jeg tenkte, den kan vi jo gå opp i for å se på utsikten. Etter å ha betalt de 3 euroene det kostet for å gå opp fant vi ut at heisen var ute av drift og vi derfor måtte ta beina fatt og bestige de ventende 267 trinnene.






Såå tok vi den Tranvia. Gammel, skranglete, varmt og treigt. Men likevel superkult!




Meg, Alejandra og Marina en thaa busss


utsikt vol24352


Fornøyd






Utsikt på veien hjem




mer buss..................




Heftig mye aktivitet på blant annet instragram etter hjemkomst med bilder i hytt og pine. Her er et July la ut. Ser det ikke fint ut?


July, Noelia, Jessy, Yulia, Anna, Marina, Noruega og Silvia. Bare sånn at hvis du lurte


Min fine marina


Fra natt-turen vår på stranda


Marina, yooo, Laura, Jessy og Maria


...så vinket vi farvel til Lisboa



Det var det jeg har å vise dere fra Lisboa2013, men du var kanskje glad for at jeg avslutter her? Har som alltid haugevis av fler bilder å vise og fortelliger å fortelle, så tror jeg skal dele litt med dagboka mi. Min gode venn her nede. 

Nå skal jeg lese litt i reise-bladet mitt og bli enda mer inspirert. Som om jeg ikke er det fra før av. Jeg har så mye jeg har lyst til å gjøre, å se og oppleve og lære før jeg setter meg tilrette i et hus med mann og barn at jeg kommer til å fylle 50 før jeg er ferdig med alle studiene jeg har lyst til å ta og alle stedene jeg vil se. Har mye tanker om dette i disse dagene, så kanskje jeg skriver et lite innlegg om det en dag. Un buen dia.

God natta da 

fredag 15. mars 2013

vårluft

Vet ikke helt hva jeg skal skrive. Har så mye å fortelle og vet ikke riktig hvor jeg skal begynne. Våren er her, det viser både gradestokken og trærne som er i full blomst. Hverdagen blir bedre og bedre for hver dag som går, ikke vet jeg om det rett og slett er tiden (...som leger alle sår) eller om det er det at våren og sommeren står klar. Jeg må være ærlig at jeg har begynt å se enden på dette eventyret og det gjør meg både trist og glad på samme tid. Har da ikke lyst til å dra fra alt det fine jeg har her (vertsfamilien er en stor del av denne grunnen) men likevel kan jeg ikke helt klare å vente til å stå på Gardermoen å klemme både mor og far og bror og andre norskinger som jeg savner så. Når andre utvekslingsstudenter sa til meg før jeg dro, at man kunne risikere å få en "ny" familie i vertslandet. En familie som er som din egen og du blir så forferdelig glad i. Jaja, tenkte jeg. OG jaggu så sitter jeg ikke her, nå, i mars, etter 6.5 mnd og får vondt av tanken av å en dag ikke ha dette huset som hjemme.

For hva er egentlig hjemme? Når jeg nevner enten mamma eller pappa, eller bror. Må man distingere mellom mamma-mamma, eller mamma, eller mamma-mamma-mamma, eller bror her eller der. Og hvor er egentlig hjemme? Hjemme her eller hjemme der? Har to liv. Ikke Hannah Montana tendenser, men et norsk liv, hvor norsk Jorunn bor. Med sine norske vaner, spisetider og venner. Og mitt spansk liv, hvor Jorunncia er hovedpersonen og ting er annerledes. Annerledes, men fint. Veldig fint. 

Det var dagens tanker. Har fler, men det var dette jeg følte for å dele nå, denne solfylte fredagen. Satt ute på verandaen å pratet med vertsmor istad. Så nå kan jeg nesten kjenne at fregnene plopper frem og humøret stiger samtidig som gradestokken. I kveld skal jeg møte den engelske aupairen som jeg var litt med på starten av året, for en prat. Også savner jeg min Thea veldig da. Å ikke kunne ringe henne for å møtes, gjør litt vondt. Selv om vi hadde 5 korte måneder har vi fått et vennskap som er vanskelig å forklare. Gleder meg bare til sommeren da jeg rømmer til tyskland for å besøke henne! 


Håper alt er fint i gamle kjære Norge! 
<3

fredag 1. mars 2013

fotograf på joggetur med solnedgang over madrid

Hvis du har lest overskriften behøver du egentlig ikke lese innlegget. Overskriften beskriver veldig godt hva jeg hadde tenkt til å fortelle i dag. 
Brukte altså ikke min første fredag som myndig på byen i Madrid med vin og fanterier, men heller en joggetur i fine parken. Helt frem til jeg satt på sengekanten og snørte skoene vurderte jeg strekt at jeg kanskje ikke skulle gidde likevel. Men plutselig stod jeg ute på plassen. Nynedlastet spansk musikk på øret (som forresten er veldig fin. Søk opp Malu, Bisbal Macaco og Meledi hvis du vil høre litt spanske  godsaker), deilig fleecegenser godt snurpet oppetter halsen og en deilig følelse i kroppen satt jeg avgårde. Hadde planer om å stoppe på toppen av fjellkneika her, for der er det så fin utsikt over madrid, og egentlig alt rundt her.. Men da jeg nesten døde av for lite luft i lungene fant jeg ut at der stod det jaggu noen smågutter å lekte, så snudde fort og løp heller bort et annet sted hvor det også er fin utsikt. Ikke søren om jeg skulle stå der å pese som en vet-ikke-hva mens småguttene lo av meg. Bilder ble knipset og jeg løp videre.Kaninene hoppet rundt meg og jeg surret meg litt. Surrer meg alltid bort oppi den knausen, er så mange stier og jeg ender alltid opp forskjellige steder. Litt fler bilder ble tatt og jeg løp rundt som en liten forvirret maur rundt i åsen. Er så ubesluttsom, så når veien deler seg løper jeg nesten ut i skauen, fordi jeg ikke klarer å velge vei. Blir alltid siste-liten-avgjørelser. God og sliten (og rød som en tomat) entret jeg huset og tok meg en velfortjent helrengjøring av både kroppen og rommet mitt. Fin fredags ettermiddag. 






Nå må jeg kanskje si, for at folk ikke skal så feil oppfatning her, at jeg virkelig hater å jogge. Jeg hater det virkelig av hele mitt hjerte. Derfor gjør jeg det bare en gang i blant, da galskapen treffer meg. Ikke vær redd jeg omgjør bloggen til et treningsmagasin. Skal aldri skje. Kommer aldri til å skje.


JO, også ble jeg jo atten år i går da. 18, a gitt. Gammal. Ikke mer å si om dagen at den var relativ kjip, med studering til prøver og helga er også full av studering. Møkk og dritt. Som jeg skrev i dagboka mi "har aldri følt meg så midt i, men likevel så ensom og alene". Jaja, nok om den saken. Dagen overstått og vi fortsetter som før.

I skrivende øyeblikk sitter jeg her, prøver å skrive så stille som mulig, siden de andre har lagt seg. Men det funker dårlig. Er trøtt og sliten etter en lang uke med eksamener og mye studering. Men matteprøven tror jeg gikk veldig bra i dag, så blir spennende å se resultatet. (Alt jeg har å si om filosofi er at jeg fant på så å si alt jeg skrev, ingenting av fagstoff med andre ord) 

nuuu skal jeg se en episode av ett eller annet. God natt fra meg, så sees vi om 4 mnd godtfolk! (Nå har jeg vært her et helt halv år!!)