mandag 26. november 2012

alt-for-lat-til-å-finne-tittel

Har du sett at jeg har blitt så teknisk av meg at jeg har klart å lage et "banner" til bloggen? Takk til photoscape og paint. Mye gøyere å drive med sånt enn å lære seg rare muskler i kroppen eller om gamle styreformer, sant?

Har fått tilbake noen prøver. Og vi begynner med de dårlige nyhetene: Fikk tilbake forrige lenguaprøve i dag, fikk hele 1.5. Maks er 10. Så det er et stykke igjen. Men 1.5 er jo 1.5 mer enn 0. OG den gode nyheten er at jeg fikk hele 8 på en bokanalyse. I samme faget. Snakk om forskjell på karakterene da. Fornøyd med den siste! (ikke at jeg ble så særlig skuffet av prøveresultatet heller da. Begynte bare å le.) Fikk også en 10'er på en lytteprøve i engelsk. Easy. Vi hørte teksten sikkert 4 ganger, folka snakka supersakte og jeg fant ut alt etter gang nr 2. 
Eksamene ligger rett undt hjørnet, og folk gjør ikke annet enn å studere. Ei i klassen sa hun skulle melde seg på det samme treningsenteret jeg har begynt på, og da ble jeg glad. Så spurte jeg om hun ville være med i dag, men da så hun forskrekket på meg: I DAG? ER DU DUM? Ikke hele denne uka, trenger å studere. 
Javel. Så drar jeg alene denne uka da. 
Har jo tenkt til å studere selvfølgelig. Men har sett hvor mye det er og orker ikke begynne. Har lest litt historie i dag... Og øvd på noen muskler. Og gått meg en tur da, men mine nye fine joggesko. Måtte prøve dem og de er suuperfine. Var på kino med Thea i går kveld. Så siste del av twilight og elsket den. Og når de avsluttet med den fineste sangen på jord (nesten) ville jeg ikke gå og da rulleteksten nærmet seg slutten og vaskedamene bare hadde raden til meg og Thea igjen, gikk vi. Filmen var en nærmest perfekt avslutning på serien. Skal se den igjen, tro meg! Så den på spansk, selv om jeg hadde sakt til meg selv at jeg skulle se den på engelsk først. Men så har det seg sånn at det er ikke bare bare å finne en kino som viser den på engelsk. Hvem ser vel filmer på engelsk, liksom?

Og en litt teit ting til: lørdag var jeg i Madrid med noen jenter fra klassen. Metroen var stappfull og jeg hadde ikke med med veske. Med andre ord hadde jeg alt av ting og tang i lommene. Og var det vel ikke en dust som rappa fra meg lommeboka med alt av kort, penger og lapper? Ringte mamma med en gang og fikk sperra kortet. Men litt kjipt med de litt over 50 euroen som var i den. Og minnekort (uten bilder heldigvis!!) og alt av kort. Jeg blir så irritert, stressa og sur når sånt skjer. Tenker hele tiden etterpå: Hva, hvis, om, hvorfor, hvordan, HÆ? Heldigvis var jeg med noen fine jenter som hjalp meg å snakke med politi osv der. De er så snille! 
I starten av skoleåret var jeg alltid med Fredrikke og en annen gjeng. Merket litt etterhvert at de ikke passet med og Freddy helt. Og nå har jeg "byttet" litt omkring med vennene mine og er mye med ei som heter Irene og Marina. De er superhyggelige og jeg tror de passer meg mye bedre enn de andre. Man må jo prøve og feile litt før man finner de man passer best med, må man ikke?
 
Templo de Debot. Veldig fint. Og midt i Madrid. Mobilkamera forresten. me gustaaa
meg, Irene og Jessy


meg, jessy, irene og marina. fine jenter <3

Var også i Madrid på fredag. Møtte Clara og noen av vennene hennes i Retiro. Veldig koselig det også! Søte folk! I dag dro Clara hjem igjen til Canada. Er så rart. Dette er også siste bildet med henne. Supersøte Clara. Kommer til å savne henne så. Da vi sa hadet på fredag og hun fikk inn i leiligeten sin og jeg stod utenfor var det litt som på film. Vi klemte, klemte og klemte litt til. Og sa hadet, men så klemte vi litt til og snakket enda mer. Vi ble liksom aldri ferdig. Tanken er jo der at det er sist gang man ser hverandre. Hun bor i Canada. Jeg i Norge. Tidsforskjell og dyre flybilletter gjør det ikke lettere. Men jeg skal se henne igjen. En dag. Det er vel egentlig baksiden av utveksling. Du reiser ut helt alene. blir kjent med folk (fordi du har nødt til det) og blir glad i folk og deretter må si "hade, see kanskje aldri igjen" Eller "hasta nunca" 

Kjedet meg i timen, så var gal og spilte litt mobilspill. Mobilbruk er strengt forbudt på skolen men jeg gjorde det likevel. Galing. Tok derfor bilde av de nye joggeskoa. lovee. Liker dager vi har gym på skolen, for da er det sosialt akseptert å gå i joggeklær hele dagen. Deiligste som finnes. 
I gymmen i de siste ukene har vi spilt håndall. Og jeg elsker det. Har plutselig kjent hvor mye jeg savner deg. Og byen min som liksom er "en by av sporter" har søren meg ikke et håndballag. Hva er det for noe? Har så lyst til å spileeeeee.

mhm

8!!!!!!!!!!!!!

Øver på muskler. Fine strekmennesker, sant?

åååh, skulle bare skrive kort om ett eller annet. Men så ble det litt av en oppdatering gitt. Jaja. Fint for deg da. Nå er det tilbake til musklene. Vi snakkes! 

onsdag 21. november 2012

eksamensres

Spanjolene har jo delt opp skoleåret sitt i tre deler, istedet for 2 som vi har hjemme. Det betyr altså at første trimester er over om et øyeblikk. Og slutten av et trimester eller semester, hva betyr det? Jo, det betyr eksamener. Mer nøyaktig 9 eksamener på 3 dager. Neste torsdag, fredag og mandag etter det er dagene. Det er rett og slett så mye å gjøre at jeg ikke helt vet hvor jeg skal starte. Skal jeg begynne på et av de to kapitlene jeg enda ikke har lest i økonomi? Eller lese tre kapitler i historie kanskje? Eller pugge matte? Det faget jeg kan (burde) klare meg ganske godt i. Også har vi jo selvfølgelig Lengua, filosofia og en haug av muskler jeg skal kunne i gymmen. Dere ser kanskje at jeg har nok å ta fatt i ? Og likevel unner jeg meg minutter til min kjære blogg. Har heller ikke studert noe på en stund siden de siste dagene har jeg bare vært hjemom før jeg har stukket ut igjen etter skolen. I går hjalp jeg en i klassen med en engelskfremføring. Er litt latterlig hvor lite engelsk (de fleste) spanjoler kan. Uansett, det var hyggelig da. Fordi da møttes vi, og var hjemme hos henne. Spiste og pratet. Og så på kjoler på nett. Det er vel litt sånn "venneaktivitet", vel? Hun er superhyggelig og tror jeg passer bra med henne. Så da er det vel bare å klore seg litt fast? Haha. utvekslingsstudent ass.
Jeg er så flink til å spore av.
I matte i dag begynte vi med noe som jeg ikke helt husker hva heter, men husker det fra i fjor. Så da følte jeg meg litt smart og flink i timen. Blir sikkert et helvette i neste time da vi hopper 349 skritt fremover. Men for nå er jeg konge i det, og det er det som gjelder.

Nå skal jeg skrive en historie som er lekse fra spanskklassen jeg har utenom skolen. Har ny time i morgen og har hatt leksa i en uke. Det er rett og slett umulig å gjøre lekser tidligere enn det man har nødt til. Umulig.

Dette er altså hva jeg hadde å vise av bilder i dag. Mitt forferdelig ryddige skrivebord. Har ryddet det nå da så det ser ikke såå ille ut. Liker å ha litt rot. Mye mer hjemmekoselig.

Nå skal lekser gjøres, hår tørkes, rom ryddes og så skal vel det spises middag om en times tid. 
Oppdaterer da jeg har tid (eller da jeg har noe å skrive om)

mandag 19. november 2012

stjerneskudd og tyskervenn

I morgen venter en filosofiprøve på meg, men istedet for å pugge så tok jeg meg heller turen ut med Thea. Vi nærmest småløp til butikken, kjøpte noe digg og fortet oss opp på Bella Vista. Det lille søte fine fjellet midt i byen. Det blir vel egentlig bare brukt av joggere og hundeeiere. Og meg og Thea. Vi trodde vi kom for sent til solnedgangen og satt oss litt skuffet ned og begynte å prate. Fort fant vi ut at vi slettest ikke hadde gått glipp av noe, plutselig forandlet den noe mørke himmelen seg og ble rød. Rød som rakkern. Det var nesten så vi så at fargen skiftet mens vi så. Jeg knipset ivrig med både kamera og mobil, men fikk ikke noen wow-resultater. Det var rett og slett litt ubeskrivelig. Jeg og tyskern gjenntok gang på gang hvor fint vi egentlig hadde det og hvor fin utsikten var. Der satt vi. Oss to. Med den fine solnedgangen over Madrid. Spiste kjeks og annet godt som er latterlig billig og pratet. Spansk. Så fint vi hadde det da. Helt til vi byttet over til engelsk, og samtaleemnene ble mørkere og mørkere etterhvert som solnedgangen var over og himmelen mørknet. Det hørtes kanskje litt mørkt og dystert ut, men det er sant. Likevel er det godt å få snakket ut om følelser og tanker som svirrer oppi det høyst (språk)forvirrede hodet mitt. 



Vi gikk også opp på en annen sånn greie. Gidder ikke forklare hva det er. Dere skjønner ikke uansett, om jeg ikke tar bilde av det en dag. Uansett. Fin utsikt derfra også. Skikkelig panorama. Derfor måtte jeg prøve med meg panoramaeffekten. Gikk ikke helt som håpet, men joda.

Og en litt random utenomtema sak: En jente i klassen ville se på klokka mi dag. Og ja vel sa jeg og ga den til henne. Like etter sa hun: COMO MOLA! Direkte oversatt: Hvor kult! Hun hadde nemlig sett at det var lys når du trykket på den ene knappen som jeg alltid har trodd bare er til pynt. Har hatt klokka i snart et år og det måtte en spanjol til for å finne det ut. Smart Jorunn, smart. Jaja, nå er den kule klokka mi bare enda kulere. Kulkult. 

Fine Theamin, som forresten skal dra fra meg i januar. Hun har bare et program som varer i 5 mnd, og jeg har jo 10. Gruer meg til å si hadet til gullet mitt på flyplassen men likevel skal vi kooose oss disse litt over to mnd(!!!!) vi har igjen. 

Når det ble helt mørkt og vi la oss ned for å se på stjernene (jada, skikkelig små-teit. men veldig fint) så jeg et stjerneskudd. hihih. Noen som tørr å gjette hva jeg ønsket meg? 

På veien hjem snakket jeg med mamma på telefon, og det var veldig godt. Første gangen jeg liksom har følt jeg trengte det. ( Ikke det at det ikke har vært koselig før altså, mams. ) Men denne gangen løftet det humøret og tankene litt. Å snakke på  telefon er liksom litt nærere enn skype føler jeg. Uten lagging eller dårlig kontakt. Øre til øre. Selv med alle kilometerne mellom oss. 

Jaja. Nå skal jeg legge meg å lese litt i filosofiboka. Prøve i morgen som sakt. Er superinteressant, og skjønner det meste i dette temaet men kommer sikkert ikke til å få skrevet noe på prøven uansett. Som vanlig. Jaja. Er det en skolebok jeg vil ha med meg hjem til Norge er det filosofiboka. Akkurat for øyeblikket er det hvertfall det. Den er så fin og jeg er glad i den. Ja, jeg er glad i en bok. En skolebok. Brukt. Og har lest hele 4 sider i den. Vi får se hvordan det utvikler seg. Haha. Til eksamen i juni er jeg nok ikke såå glad i den, skal du se. 

Klem og kos og varme tanker til norge <3 <3 <3



tirsdag 13. november 2012

utlening på konsert

Fredag var jeg på konsert. Stemningen var super, men litt spesiell ettersom det var første store konserten, og bare en uke etter ulykken som skjedde i en annen arena i Madrid. Vet ikke om det har vært så mye om det i mediene i Norge, men her har det nærmest ikke vært om annet. Haloween var det en konsert/fest i Madrid Arena. En stor konsertarena. Litt som Telenor Arena eller noe sånt. Er ikke helt sikkert. Stort var det hvertfall. Greia var at det skjedde en ulykke der. 4 ungdommer døde. De ble rett og slett tråkket i hjel. Helt forferdelig. Og dritskummelt. I og med at uka etter det skjedde skulle jeg på min første store konsert. Det gikk hvertfall helt fint med meg, sitter jo her!
Uansett. Konserten begynte halv 7 ca, og vi stod på første rad. FØRSTE rad. Det var sååå bra. Greia het egentlig "Coca cola music experience" og det var mange artister som kom. Begynte med en dame som jeg aldri hadde hørt om. Deretter fortsatte det med 1, 2, 3, 4 band som jeg ikke hadde peiling på hvem var og hvertfall ikke kunne sangen. Som var på spansk. Alle de rundt meg hoppet og danset og var helt i himmelen. Mens jeg stod der, nynnet litt og gjorde små-ting bare for å ikke virke helt dust. Er liksom ikke så lett å synge til en sang alle synger når du aldri har hørt den før.
Joda, nå tror du helt sikkert: hvorfor dro hun på den konserten da? Jo, nå skal du høre. SIMPLE PLAN, mitt favorittband over alle band skulle nemlig spille og var kveldens store høydepunkt (for 97% av tilskuerne) Det var de alle ventet på. Det er litt vanskelig å forklare mitt forhold til Simple Plan. Men de har jeg likt i ubermange år. Jeg og bestevennen min Norge (Hei, Anette) var helt sykt dilla på de før. Så var det en periode jeg ikke hørte så mye på dem, men så, for et år siden fikk jeg øyenene opp for dem igjen. Og da jeg tidligere i høst, var ute med noen spanjoler nevnte jeg Simple Plan en gang og BANG så skulle jeg på KONSERT med dem. I MADRID. Og BANG en gang til så var dagen der. 9 november 2012. Har egentlig aldri tenkt på å kunne dra på konsert med dem, fordi de er jo aldri i Norge (Bare Sverige, furt). Men nå har jeg altså sett dem. I madrid. Med spanjoler på alle kanter. OG DET VAR HELT FANTASTISK. Vet ikke hvordan jeg skal forklare det. Jeg sang, og hoppet, og skrek og hylt min kjærlighet til bandet i halvannen time på første rad. Var så sliten og død da jeg kom hjem at jeg ikke visste helt hvor jeg skulle gjøre av meg. Da vi lørdag formiddag kjørt avgårde til puebloen der vbestforeldrene bor hørte jeg på musikken til Simple Plan. Og vet du hva? Jeg følte meg litt tom. Nesten litt knut. Heartbroken. Fordi jeg hadde sett dem og det var litt som en drøm gå i oppfyllelse og når jeg satt i bilen dagen derpå var det som om jeg aldri skal få se dem igjen og de er bort. Men det er de jo slettest ikke. Nå har jeg sett dem. Live. Og jeg skal fortsette å høre meg gul og blå med den fine musikken. Kanskje jeg får dratt på en konsert til en gang i livet mitt? Da er det hvertfall sikkert og visst at min kjære Anette skal stå ved min side. Det hadde gjort forrige fredagskveld 120% perfekt. Denne fredagen var bare 110%.

Nok snakk. KLART FOR BIIIILDER:
(Var så smart at jeg hadde glemt å tømme minnekortet mitt med bilder, så fikk ikke tatt så masse. Minnekortet var fylt med bilder av gamle kirker og elver. Kjempekult å stå å slette bilder midt under en konsert da)
(Og nå kom forresten Simple Plan på radioen. Fin musikk å finne fram bildene til. Tihi)
Køventing

byebye paraply. Det var egentlig like greit. Den dritten av en paraply har vært en plage fra dag en. Den var ganske dyr og fin og trodde den hadde god kvaltiet, men neida. Nå skal jeg kjøpe meg en på chinon til 3 euro istede. Mye bedre.

Var nesten helt forrerst da vi ventet for å bli sluppet inn. Juppjupp. 

ENJOY de kommende bildene (alle er tatt av meg)







litt magisk




Best kvelden på lenge!!

mandag 12. november 2012

Cordoba

Jada, nå er jeg tilbake. Skal prøve å få skrevet noen innlegg om de siste tingene som har skjedd her nede. Finner virkelig aldri tid til denne bloggen...

Helgen 2.-3. november var det altså klart for into's første helgetur med alle studentene siden campen i august. Etter en litt for sen fredagskveld hos Irene, ble jeg halv 8 hentet av vfaren til Thea. På Atocha, den store stasjonen her i Madrid, møtte vi resten av Madridfolka og så toget (lyntog!! lite kuult da) vi ned til Cordoba. De snaue to timene ned gikk fort med selskap av fineste Clara. Vi fant fort ut av det gikk fint å snakke spansk, og at filmen som var på skjermen var kjedelig, så da ble det soving og prating. Koser meg så sammen med henne. Bare så synd hun bare skal være her i 3 måneder og dermed bare har to uker igjen før hun flyer over dammen til langt-vekk-canadaland. jaja, mer om det en annen gang. 
På stasjonen i Cordoba møtte vi de andre studentene fra andres steder i Spania og det var veldig koselig å se dem igjen. Det virker som år og dager siden campen. 
Helgen var stort sett fylt med regn, men det var heldigvis ikke så grisekaldt som det er her i nord (Madrid). Helgen i korte trekk: moske, turisting, kart, broer, burgerking, flamencoshow, ungdomshostel og Andaluzhus (typisk hus fra den delen av spania)
Gikk amokk med kameraet til Clara (superdupert speilrefleks), så har fremdeles vond i nakken av vekta, men det endte i mange fine bilder da. Bare ser her; 
Høydepunktet mitt fra Cordoba. Denne bro. Ja, en bro. Men den var veldig fin. Og det var litt idyllisk å gå over den med vind i håret, internasjonale venner på alle kanter og snakke spansk.



Thea, meg, Nadine y områdereppen i Granada. 


Deler av en stor... statue. Eller monument. Sier ikke mer enn at jeg syntes bildet var så kult at jeg har det som bakgrunnsbilde på datan. 

Thea og meg inne i et "museumshus" Det var skikkelig spesielt. Det var visst et typisk andalusisk hus, og veldig fint å se inni! Vanskelig å forklare...Clara inni mer andalus-hus

Restaurent

Fornøyd små-trøtt turist

Typisk andalusk. Hvite murvegger med blomster. 
(ordet andalusk kommer forresten fra ordet Andalusia som er den sørlige delen av Spania. Litt som Østlandet. Eller Nordnorge. Tror jeg)








Har fått det for meg at jeg vil se så mange tyrefekterareanar som mulig. Dermed tok Clara meg og Julie beina fatt for å finne Cordobas arena. Ikke så fin som de andre jeg har sett. Madrid sin og Sevilla ligger øverst på lista. (Er vel bare de tre jeg har sett da...)






Veldig likt som katedralen i Sevilla...

På kvelden før vi skulle på flamencoshow fikk vi en time for å spise lunsj. De jeg gikk med var så flinke at vi mistet litt grepet på hvor vi var og da vi endelig fant en bar satt vi oss ned og bestile noe greier som vi ikke visste helt hva var og kastet det i oss. Veldig godt da. Og hyggelig kelner. Sånt liker vi.

Fikk ENDELIG sett et flamencoshow. Har hatt skikkelig lyst til å se det, og det skuffet ikke. Er ikke noe jeg kommer til å se hver lørdagskveld, men jeg likte det og det var fint å ha sett det!

Dette er fra den store moskeen i byen. Bare mobilkamera der inne gitt. Veldig fin! 

og stoooooor. 

Jaja, det var vel egentlig det jeg hadde å si om den turen. Var en veldig fin tur og koste meg veldig! Men du kan godt si at jeg var trøtt da jeg kom hjem søndag kveld. Lenge siden det var sååå godt å legge seg i senga. Først en natt med 4 timer søvn og så en med 7. Pluss 2 dager fylt med turist-ing. Det tar på gitt. Begynner hvertfall å bli en profesjonell turist!

Håper dere likte innlegget! Blogging tar virkelig tid! Så venter med alt det andre jeg har å skrive om til i morgen.. eller en annen dag.. Har fri på onsdag, siden det er streik. Generalstreik. Altså på alt av transport, sykehus, skoler og ja, alt. Jaja. Skal møte tyskeren da, så det blir fint. 
Hadet fint så lenge!