stjerneskudd og tyskervenn

I morgen venter en filosofiprøve på meg, men istedet for å pugge så tok jeg meg heller turen ut med Thea. Vi nærmest småløp til butikken, kjøpte noe digg og fortet oss opp på Bella Vista. Det lille søte fine fjellet midt i byen. Det blir vel egentlig bare brukt av joggere og hundeeiere. Og meg og Thea. Vi trodde vi kom for sent til solnedgangen og satt oss litt skuffet ned og begynte å prate. Fort fant vi ut at vi slettest ikke hadde gått glipp av noe, plutselig forandlet den noe mørke himmelen seg og ble rød. Rød som rakkern. Det var nesten så vi så at fargen skiftet mens vi så. Jeg knipset ivrig med både kamera og mobil, men fikk ikke noen wow-resultater. Det var rett og slett litt ubeskrivelig. Jeg og tyskern gjenntok gang på gang hvor fint vi egentlig hadde det og hvor fin utsikten var. Der satt vi. Oss to. Med den fine solnedgangen over Madrid. Spiste kjeks og annet godt som er latterlig billig og pratet. Spansk. Så fint vi hadde det da. Helt til vi byttet over til engelsk, og samtaleemnene ble mørkere og mørkere etterhvert som solnedgangen var over og himmelen mørknet. Det hørtes kanskje litt mørkt og dystert ut, men det er sant. Likevel er det godt å få snakket ut om følelser og tanker som svirrer oppi det høyst (språk)forvirrede hodet mitt. 

Vi gikk også opp på en annen sånn greie. Gidder ikke forklare hva det er. Dere skjønner ikke uansett, om jeg ikke tar bilde av det en dag. Uansett. Fin utsikt derfra også. Skikkelig panorama. Derfor måtte jeg prøve med meg panoramaeffekten. Gikk ikke helt som håpet, men joda.

Og en litt random utenomtema sak: En jente i klassen ville se på klokka mi dag. Og ja vel sa jeg og ga den til henne. Like etter sa hun: COMO MOLA! Direkte oversatt: Hvor kult! Hun hadde nemlig sett at det var lys når du trykket på den ene knappen som jeg alltid har trodd bare er til pynt. Har hatt klokka i snart et år og det måtte en spanjol til for å finne det ut. Smart Jorunn, smart. Jaja, nå er den kule klokka mi bare enda kulere. Kulkult. 

Fine Theamin, som forresten skal dra fra meg i januar. Hun har bare et program som varer i 5 mnd, og jeg har jo 10. Gruer meg til å si hadet til gullet mitt på flyplassen men likevel skal vi kooose oss disse litt over to mnd(!!!!) vi har igjen. 

Når det ble helt mørkt og vi la oss ned for å se på stjernene (jada, skikkelig små-teit. men veldig fint) så jeg et stjerneskudd. hihih. Noen som tørr å gjette hva jeg ønsket meg? 

På veien hjem snakket jeg med mamma på telefon, og det var veldig godt. Første gangen jeg liksom har følt jeg trengte det. ( Ikke det at det ikke har vært koselig før altså, mams. ) Men denne gangen løftet det humøret og tankene litt. Å snakke på  telefon er liksom litt nærere enn skype føler jeg. Uten lagging eller dårlig kontakt. Øre til øre. Selv med alle kilometerne mellom oss. 

Jaja. Nå skal jeg legge meg å lese litt i filosofiboka. Prøve i morgen som sakt. Er superinteressant, og skjønner det meste i dette temaet men kommer sikkert ikke til å få skrevet noe på prøven uansett. Som vanlig. Jaja. Er det en skolebok jeg vil ha med meg hjem til Norge er det filosofiboka. Akkurat for øyeblikket er det hvertfall det. Den er så fin og jeg er glad i den. Ja, jeg er glad i en bok. En skolebok. Brukt. Og har lest hele 4 sider i den. Vi får se hvordan det utvikler seg. Haha. Til eksamen i juni er jeg nok ikke såå glad i den, skal du se. 

Klem og kos og varme tanker til norge <3 <3 <3