Hvor er Jorunncia? Himmel og helvette på jord

I helga var jeg altså med mine fine norskinger. Og fint var det. Finfint rett og slett. Lørdagen begynte (tidlig) da jeg og Thea dro til Madrid for å være med på et møte med Into, der ble jeg et par timer før jeg tok metron for å møte jentene. Hadde jo vært litt med dem på onsdagen, så var ikke hyling og skriking, men gode norske klemmer. (Norske klemmer er bedre enn spanske, basta bom) Hele lørdagen ble brukt i sentrum på shopping. Vi var vel 7 jenter ellerno som gikk rundt sammen, og alle ville innom i forskjellige butikker, men alle gikk inn sammen i alle. Så da på 5 timer var vi vel innom 4 butikker. Rakk ikke engang å gjøre noen ærender jeg egentlig ville hatt gjort. Jaja. På kvelden tok vi bussen til Segovia, der de har vært hele uka. Det pøseregna som bare det, men det var fint å sitte i en varm og deilig buss å snakke norsk med fine venner. Der og da var jeg ganske så nær lykkelig-punktet på humørskalaen.

 

Da vi kjørte over "fjellet" var det snøvær. Og jeg som er så glad i snøen måtte jo bare bli glad når jeg så skikkelig snø. Ikke bare den tørre gamle snøen på fjellet i juleferien.

Da vi kom til Segovia måtte vi gå lengre enn langt, i regnet, med tung veske og oppoverbakke. Ellers fint. Så den berømte akvedukten da. Turistfaktor 11. 

Etter en altfor tidlig spansk middag (halv 9, jeg har blitt spanifisert med matvanene mine) så dro vi til hotellet, jeg visste fremdeles ikke hvor jeg skulle sove, så dumpet veska inn på et av rommene til jentene. Vi (de andre) ordnet oss(seg), vi pratet, og hadde det gøy, før vi dro ut. 

Vi kunne bare være ute til 1, noe som er veldig tidlig for spanjoler. Er jo ikke før etter 1 morroa begynner her i landet. Men vi rakk å ha et par timer med gøy, før lærerne kom å henta oss. På veien tilbake gikk jeg med min kjære spansklærer fra norge, verdens beste. Var fint å prate litt med han, om hvordan ting går og alt sånt. Meldte meg på spansk3 til neste år, tilogmed. Jaja. Etter en stund stående stille, ute i en folketom gate i reinvåte Segovia, spurte jeg hva vi gjorde her? Men det viste seg at vi var fremme ved hotellet, noe jeg ikke hadde fått med meg. Hvorfor vi hadde stoppet utenfor, det vet jeg ikke da. Men kaldt var det hvertfall ikke. Natten ble ganske lang og slitsom, ettersom det ble litt surr med rommene osv. Vet ikke helt hvorfor, men endte med at jeg sov på gulvet på rommet til Hilde og Jeanette. Med to jakker som madrass, toalettmappa til Hilde som pute og skjerfet til Hilde surret rundt armen så jeg ikke skulle bli kald. 

Allerede halv 8 var jeg og Hilde klar for avmarsj, noe ingen andre var. Frokosten begynte ikke før 8, så vi bestemte oss for å gå en tur. ...

Jeg hadde for lite strøm på mobilen til å bruke blits på bildene mine, så har en haug av svarte bilder fra morgenturen vår. Dette er i hvertfall fra et eller annet slott. Det skal visst være det slottet det slottet på starten av Disneyfilmene er inspirert av. Du vet det blå slottet? 

Ganske tidlig dro vi med bussen mot flyplassen i Madrid. Da vi kom dit var det litt av et styr. Flyene skulle visst ikke gå, så skulle de gå likevel. Tilslutt gikk det ikke og mine slitne nordmenn måtte med to minibusser til et (veldig fint) hotell for å tilbringe natten der. For så å dra hjem dagen etter. Etterhvert sa jeg takk for meg og vertsfamilien kom å hentet meg. Var rimelig sliten jeg og da. Når jeg sa hadet til jentene kom tårene.

Så ille den følelsen var. Det var litt som å dra en gang til. Gjorde rett og slett vondt . Skulle jeg virkelig si hadet en gang til, for 5 måneder til? Jeg var litt knust. Og skulle gjerne vært med dem hjem igjen. Eller.. Akkurat der og da ville jeg det. Var så godt å være med vennen mine igjen. Med de jeg kan være 110 % meg selv, spøke, tulle på et språk som jeg kan. Og alt det der. Det var så trist og nedlatende at jeg skulle på skolen dagen etter. Fortsette livet her. 

MEN, ikke få panikk. Da vertsfamilien kom ble alt så mye bedre og jeg kom fort på hvorfor jeg er så glad i det spanske livet. Familien får alltid frem et smil hos meg. Likvel kom det litt mer tårer i løpet av kvelden og jeg ville egentlig bare sove.

Denne uka har jeg vært ganske nedafor. Skoledagen på mandag var ganske så teit, og likeså tirsdag. Som vertsfamilien min har nevnt et par ganger denne uka: Hvor er Jorunncia? Ja, hvor er hun egentlig? Har ikke følt meg som meg denne uka. En blanding av alt for mye skolearbeid, norskingene mine som dro, og bare få dager igjen med Thea, gjorde alt egentlig litt dritt. Og jeg kan for første gang si at ja, jeg har hatt hjemlengsel. Ja, det er helt dritt og JA jeg skulle ønske jeg kunne dratt hjem til norge. 

MEN

Jeg er her enda. I dag var en ganske fin dag. Hadde en del ting hengende over skuldrene mine i forhold til skolen, som jeg har fått ordnet opp i. også er det jo fredag! Ikke at jeg egentlig gleder meg til helga da, i dag skal jeg nemlig til Thea, så skal vi dra ut med begge vertsfamiliene våres og spise middag en gang i kveld. I morgen kl 17.20 går flyet hennes fra Madrid, og jeg vet ikke når vi sees igjen. Au. Det gjør vondt. Veldig vondt. Hun betyr så mye for meg her nede :(

Humøret går opp og ned i en fykende fei. Da jeg startet å skrive dette innlegget var egentlig humøret litt fint. Spiste en hyggelig lunsj med familien, vi har det jo så gøy sammen. Så er det jo helg. Men når jeg begynner å skrive her om hva jeg skal i dag, da kommer jeg på det igjen. Min theaaaa, ikke dra fra meg. 

Har laget en minnebok til henne med bilder. Er vel egentlig ikke helt ferdig, og jeg skal dra om en halvtime, så burde vel komme igang å gjøre den ferdig? 

Boka kjøpte jeg i en arabisk butikk da vi var i Granada. Så boka er jo et minne i seg selv.

(håper ikke thea leser bloggen min. hehehe)

Onsdag møttes vi og spiste våre siste churros. Trist og fint.

Klærne mine denne uka har vel egentlig reflektert humøret mitt - så-som-så. 

Nå skal jeg gjøre ferdig boka! Herre, har dårlig tid. Vi snakkes en dag snart. Om jeg ikke dør av sorg da Theamin drar. 

God helg da

2minutter'n

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg fikk det for meg at jeg skulle skrive et blogginnlegg på 2 min. Er to min til jeg må løpe. Skal inn til Madrid med Thea, hun skal nemlig kjøpe de siste tingene før hun reiser neste (!!!!!!!!!!!!!!!) lørdag. I morgen skal jeg først med Thea på en Into-samling, skal bare være der en time ellerno, for å si hade til alle som reiser, og levere noen greier til Alena, så skal jeg finne norskingene mine for så å være med dem hele dagen (mens de shopper og jeg prøver å holde meg), også tar vi toget tilbake til Segovia der de bor, på kvelden. Jeg skal sove der den natta, også sitter jeg på med dem til flyplassen på søndag hvor vertsfamilien min henter meg. PJOH. Så er det søndag kveld og vips så startet en ny uke - jeg har altfor mye lekser å gjøre og alt annet som skjer, så tror ikke det blir så mye blogging nå. Jeg lever hvertfall. Og nå er mine 2 min gått, så jeg må løpe.


hadii

fjelluft i lungene

Når jeg begynner å skrive et innlegg kommer det alltid noe opp, så jeg glemmer innlegget helt. og VIPS, så finner jeg det igjen. En uke, eller to, eller tre etterpå. Her kommer et eksempel på et sånt tilfelle:

Mandag var siste feriedag. Den ble ikke brukt til det den egentlig burde vært brukt til (les: lekser), men heller ble det en aldri så liten topp-tur. Forrige gang vi skulle ut å gå tur, gikk vi bare noen timer på en grusvei. Så hadde ikke alt for store forhåpninger om denne turen, annet at jeg skulle ut i friskluft og bruke beina litt. Det som jeg er så glad i! Vi dro til NavaSerrada(fjellene i Madrid), ca 1 time unna. (er det bare meg eller er alle stedene jeg drar til ganske så nøyaktig en time unna?) Vi møtte de andre(et vennepar med to hunder og broren til vmor +kjæresten med hund) i 10 tiden, kjøpte brød og dro opp til fjellene. Når man sier "kjøpe brød" her i Spania, betyr ikke det godt ferskt grovbrød, heller en haug av (ferske) pariserloffer. De luktet så godt og var lunkne, så spiste et halvt brød i bilen. Namnam,
Når store og små og bikkjer og det som var, var klare begynte vi å gå. Vfar og kompisen først. I et heidundranes tempo. Vi andre hang litt etter. Vi begynte med skog-terreng og etter en stund hadde jeg hengt meg på vfar og kompisen. Vi kom til en fontene. Eller en kilde. Husker ikke hva ordet er på norsk. Vann var det hvertfall der. Og mens vi ventet på de andre fant jeg meg like så godt et litt artig tre å klatre opp i:

(må si at det faktisk var ganske høyt og jeg var veldig modig)

Da vi hadde samlet troppene å begynte å gå igjen, spurte jeg hvor langt vi skulle gå. Og litt for morroskyld pekte jeg på en fjelltopp og spurte om vi skulle opp dit. Kompisen svarte: Ikke den, men over kneika der og over på den andre toppen som vi ikke ser. Jaha.. Opp.... dit? Er ikke det litt langt, bratt og... farlig? Neida. Vi fortsatte å gå. Klarte å holde tempoet til vfar og kompisen ganske bra igrunn. Kan si så mye som: Vi gikk og vi gikk og vi gikk og vi gikk og vi gikk. Også gikk vi litt til. Til tider var det så bratt og ulent at metoden krabbing ble brukt. Gøy var det hvertfall med usikten hele veien opp, som bare ble finere og finere. Når vi dro hjemmefra så vi ikke en fjert, for det var så mye tåke. Men da vi kom til fjellene var det soool og vi så hav av tåke nederst i dalen. Utsikten fra toppen derimot, imponerte meg ikke sååå mye. Den var jo fin. Men har sett finere. Det var en topp til man kunne gå opp på, hvor man hadde superfin utsikt over hele verden (nesten), men da var deler av gruppa så slitne at vi droppet å gå opp dit og begynte heller å gå nedover. Som forresten var ganske gøy. Følte meg litt som en fjellgjeit noen ganger med litt for lite frykt og litt for mye fart (noe som endte med blåmerke inni hånda). 

Vi stoppet ved den vannkilden på vei ned for å spise, og noen timer senere satt vi i bilen på vei tilbake til Madrid. Med blåmerker, såre bein, vonde knær og ellers slitne kropper

På veien - da vi (heldigvis) ikke visste hvor langt vi egentlig skulle gå 

Ser du tåkehavet der nede?

hei

 Så var vi straks på toppen. Eller dette er kanskje når vi var på vei ned. Men samma. Ser du forresten snøen? Iiih, jeg fikk både tatt på, spist og rullet meg litt i snøen. Nordmann for alltid.

Fint, eller fint?

Sliten, men fornøyd jente på vei ned!

Når vi hadde kommet oss tilbake til Madrid, og vi satt å spiste middag (les: klokka 11), sa vertsfar at jeg var i et ellers godt humør. Jeg var kanskje det. Vi klarte ikke finne ut om det var fjellgeita som hadde vært ute å lekt seg, eller om at det var en uke igjen til klassen min kom!

Siden jeg var litt treig med å poste dette har det rukket å gå en uke - og nå kan jeg ikke tenke på noe annet enn ONSDAG, (etter skolen vel å merke), da skal jeg nemlig inn til Madrid om møte spansklassen som denne uka er på tur i Spania. Håper jeg får noen fine dager med dem. Vet ikke helt hva som er planen enda. Men se dem, de skal jeg. Jeg mener, er over 4,5 mnd siden jeg har sett noen kjente fjes. iiiiiih. Nå vil jeg sove helt til onsdag. Men det kan jeg jo ikke. Det skal trenes, skoles(er det et ord?), studeres (som en helt!!) også skal jeg ta opp to eksamener (historie og lengua, heidu) på onsdag og torsdag. Hadde jeg ikke hatt den lenguaeksamen på onsdag hadde jeg nok sniket meg til madrid hele dagen, ja. Men neida. Blåser egentlig litt lett i de eksamene, for det gjelder for forrige trimester, og de fagene jeg strøyk i kommer jeg ikke til å stå i om jeg så tar 54 eksamener til. Fukserer heller på å prøve å henge med på dagens pensum! (noe som egentlig minner meg på at jeg burde sitte å studere et eller annet, men her sitter jeg. Skrivende på et innlegg som sikkert er mer rotete enn rommet mitt, i og med at jeg ikke helt husker hva jeg har skrevet tidligere i dette innlegget og jeg ikke ORKER lese det om igjen. Hei latskap!) 

Nå skal jeg prøve å nyte resten av søndagskvelden før det braker løs med ny uke i morgen. 

Ha en finfin uke, så sees vi... Eller snakkes, etterhvert! 

ps: Det må sies at min kjære Thea har 13 dager igjen før hun drar tilbake til Tyskland. Jeg er med henne hvert ledige sekund og skjønner ikke helt hvordan jeg skal overleve uten hun. Noen tips? Hun har vært en stor del av første halvdel(!!) av utvekslingsåret mitt, og nå skal jeg plutselig klare meg resten av året, her i Rivas, UTEN henne? Først forsvant Fredrikke, Clara dro til langtvekkistan(Canada) i november og nå reiser Thea. Hey, ensomhet! 

ps2: neida, er ikke så ensom. Har spanjolene mine. Men utvekslingsstudenter er liksom litt spesielle folk, som jeg liker å være sammen med..................................................................

tidspress

i dag spurte noen hvor lenge jeg skulle være her. jeg svarte: ut juni. da sa han at det er jo ikke lenge og jeg måtte utnytte tiden min her. da gikk det litt opp for meg. jeg har bare ut juni. i slutten av juni må jeg ha gjort meg ferdig med utvekslinga. ferdig med å lære. ferdig med å oppleve. og ferdig med alt.

og jeg har fryktelig dårlig tid kjenner jeg.

i morgen starter skolen. har null lyst til å starte opp igjen med de uendelig lange og kjedelige engelsktimene, eller den sykt irriterende stemmen på historielæreren. men likevel gleder jeg meg til å starte opp igjen med rutinene. skole. venner. trening. den spanske hverdagen. (gleder meg ikke så veldig til å forklare hvorfor jeg ikke har gjort hele cmc oppgaven da. som jeg forresten må finskrive i morgen i engelsktimen) 

hadde en super avslutning på ferien. som jeg skriver om en annen dag. 

og vertsfar sa idag at jeg var så happy om dagen. kanskje det er fordi til søndag kommer spansklassen nedover? lykke

dette innlegget skrev jeg med mobilen. så orker ikke laste opp noen bilder. nå skal jeg sove. med fin musikk på øret og smil om munnen. liker hvordan 2013 har vært sålangt.

da sier vi hei og velkommen til 2013

...og vi sier takk og farvel til 2012

Dette ble visst et innlegg litt annerledes enn jeg hadde tenkt meg. Ikke vet jeg helt hva jeg skal kalle det. Men det er tankene mine, 4 mnd ut i året. Det er ikke noe vits i å lese det hvis du ikke er spesielt interessert, du vil ikke gå glipp av så mye viktig om du ikke gjør det. Jeg vil bare publisere det for å ha gjort det. Jeg kommer hvertfall til å lese det om igjen en dag.

Det har allerede rukket å bli 3. januar. Har et innlegg i utkast som har overskriften "100 dager". Det begynte jeg å skrive et par dager før jeg hadde vært her i 100 dager. Nå viser kalenderen 126. Det er nesten en måned ekstra. Nå har jeg rundet 4 måneder. 6 igjen. 6. 6 er masse. Mange dager, uker og måneder på å oppleve og lære. Men likevel, når jeg tenker på at jeg ikke skal hjem før i slutten av juni, virker det så uendelig lenge til jeg får se igjen mamma og pappa, og bror, og huset mitt og Molly og alt det som er så kjent og kjært og som jeg er så glad i. 
Det jeg kjenner nå, er at det som jeg har funnet meg her nede i Spania begynner å føles som det kjente og kjære. Hvis vi begynner med rommet mitt. Med de knasj oransje veggene. Skrivepulten min som jeg liker å sitte oppå. Oppslagstavla mi. Og senga. Alt. Også har vi resten av huset, og skoleveien min. Skolen, byen min. Metrosystemet, Madrid, shoppingsenteret som er så mye mer enn bare et lite shoppingsenter. Også har vi jo noe av det viktigste da. Vennene mine. Både de spanske og de litt mer internasjonale. De spanske begynner jeg å få bedre kontakt med. Jobber fortsatt meg å få et sterkere vennskap med de, men jeg kommer seg. Mine kjære utvekslingsstudenter som jeg er blitt veldig glad i. Eleana, Thea, Iris, Clara. Og alle de andre. Utvekslingsstudenter går virkelig gjennom de samme følelsene og opplevelsene, og til tider er det bare de som du kan snakke med. Fordi de forstår. Sier ikke bare jaha, eller nehei eller ler litt. Det forstår og kjenner det samme. Min kjære Thea som jeg har vært mye med har vært en støtte til 1000. Det er kanskje litt klisje å si det, men ja, vi har ledd, grått, pratet, danset, sovet og spist sammen. Vi har ikke gjort alt sammen, men det er grenser hva man rekker på 4 måneder. Skulle ønske jeg hadde henne med meg på resten av spania-eventyret mitt, men hun reiser tilbake til Tyskland 26. januar. Og vet du hvor kort tid det er til? Det gjør rett og slett litt vondt i hjertet mitt når jeg tenker på det. Hva skal jeg gjøre uten min lille søster fra Tyskland? Hun har virkelig blitt som en lillesøster og venn for meg på disse korte 4 månedene her. Kjenner henne bedre enn det jeg gjør med noen av de gamle vennene i Norge som jeg har kjent i fler år. Skulle ønske hun var en del av siste halvdel av året mitt også. 
Også har vi jo vertsfamilien min da. Ikke vet jeg riktig hvor jeg skal begynne. Har lest mange blogger gjennom årene, og mange skriver at de har "den perfekte familien". Aldri har jeg egentlig tenkt noe mer over det, bare lest det. Den perfekte familien, hvordan er egentlig den? Min familie bor hverken midt i Madrid i en stor leilighet, har den nyeste bilene eller drar på juleferie til Peru, MEN de er fantastiske. Vertsbror må være verdens søteste litlle 10åring, som tuller og tøyser og er verdens mest grisete person når det gjelder spising, men likevel så søt og god. Og vertsøster som virkelig begynner å bli som en lillesøster. Vi fletter hår, gjør lekser, lager mat, drar på shopping, ser på filmer, erter hverandre og blir dritt lei hverandre til tider. Men det er vel hvordan søstre er? Vertsfar har jeg også et veldig bra forhold med, vi har fått våre interne spøker, vi tuller og tøyser om alt. Vet ikke helt hva jeg skal skrive om han. Annet at jeg digger han og jeg kan ikke annet enn å le hver gang vi driver med noe sammen. Så har vi vertsmor. Hun jeg kanskje snakker mest med her i huset. Eller.. mest om litt saklige ting. Det er hun jeg spør om ting når jeg lurer på noe, det er hun som hjelper meg med spansken, og det er hun jeg sender melding til når jeg lurer på når jeg må være hjemme. Vet ikke helt hvorfor det har blitt sånn, men sånn har det altså blitt. Det er jo liksom hun som er mammaen min disse 10 månedene. Setter så pris på alt det de forteller meg, viser meg, tar meg med på og lar med oppleve. Vertsbror sa en gang i høst "må vi gjøre noe absolutt hveer søndag??" Da var han visst lei av å dra til gamle byer hver helg. 
Vertsfamilien er vel noe av det viktigste for at et utvekslingsår skal bli vellykka. Det er som grunnlaget. Er det skeivt, blir alt annet skeivt. Vertsfamilien din er hjemme. Og alt går utifra der. Sosialt, faglig og språklig. Det har gjort at året mitt faktisk har vært knakendes bra hittil og noe som får meg til å tro at resten kommer til å gå unna i en fei. 

Også har vi tiden. I august hadde jeg 10 måneder i vente. Nå har vi rundet nyttår og er i januar og jeg har igjen 6. Føler enda at jeg er i starten av året. Hvor lenge er man egentlig i starten av året? Jeg føles egentlig at jeg burde kommet lengre med spansken, med vennene mine og med alt. Men jeg er her jeg er. Jeg skal ikke klage. Jeg har fått mange fine venner, går på spansk skole (får skryt av kontaktlæreren!!) og har lært mer spansk på 4 måneder enn jeg har gjort på 4 år på skolen. Tiden frem mot 29. juni i år kommer til å gå fortere enn jeg tror. Helgene er fylt av utflukter både hit og dit, jentekvelder, fester, shoppingturer og familietid. Ukedagene kommer til å gå med til mye trening (!!!!), MASSE lekser og skole. Det er egentlig bare å holde seg fast og prøve å nyte de siste 177 dagene i dette fine landet.

Ikke vet jeg hvem du er som sitter å fremdeles leser alt tullet mitt. Men skulle det være at du var en spent liten sjel som satt i norge (eller et annet land for den saks skyld) og tenker på utveksling, har jeg ikke annet å si enn: Gjør det! Angrer så absolutt ikke på at jeg valgte å dra bort. Ja, man går glipp av mye. Ja, man kommer til å savne folk og ting. Ja, det er ikke bare lett. MEN. Du får du utrolig mye ut av det. Allerede nå merker jeg at til slutt vil alt dette være verdt det. Jeg må være ærlig å si at jeg ikke har gått gjennom vært store problemer eller hjemlengselperioder, men jeg merker at jeg ikke er i komfortsonen min som jeg er i hjemme. 
Hvor kult er det ikke å bruke en lørdag i Madrid, enn hjemme i det samme gamle lille byen? Tenk på at mens du er ute i den store verdnen, og selv om du også får en hverdag her som kan være kjedelig til tider, er det slettes ikke det samme som hjemme. Her er alt litt annerledes. Litt mer spennende. Litt mer skummelt. Og mye mer lærerikt. 

Nå avslutter jeg før jeg tar helt av i den tankeboblen jeg er i. Skal se en film, før jeg tar kvelden. Juleferien varer helt til tirsdag, og takk for det. Også er det bare 10 dager til spansklassen kommer nedover! Gleder jeg meg eller gleder jeg meg?

Jula i Spania

Se for deg norsk jul. Hva tenker du på da? Snø, kulde, juletre(ekte), julepynt, familie, ribba, pinnekjøtt(<3<3<3), julebrus, julegaver, venner og de tradisjonelle julefilmene. Ser du det for deg? Ja? Så tar du bort alt - og da har du min jul.

Dagene rundt juleaften skulle vi tilbringe i landsbyen der foreldrene til vertsfar bor. San Martin. Vi skulle dra ganske tidlig søndag morgen, men så treige som alle her i huset ble det en ganske sein avgang. Tar heldigvis bare en time til puebloen (landsbyen) fra Rivas. Da vi kom frem spiste vi vanlig lunsj, før vi dro videre for å se El Escorial. En by ca en time unna Madrid. Vi dro sammen med noen venner fra puebloen. Først dro vi opp til et sted hvor vi hadde veldig fin utsikt, videre dro vi ned til byen for å se den.

Stilig lys. Syntes jeg da.

El Escorial

Guapaaa

deler av det store.. bygget i El Escorial. Det er egentlig kjempefint, men tok ikke noen så mange bilder av det.. 

Belen er veldig viktig her i jula. Og i El Escorial var det satt om greier rundt om i hele byen

...også spiste vi selvfølgelig chocolate con churros. naaaam

Sååå kom vi til julaften. På formiddagen dro vi til en park like ved huset. En park fylt av figurer av busker. Alt fra sjiraffer, løver, eventyrfigurer og dinusaurer. Tempraturen viste helt opp til 17 grader. Julaften. 17 grader. Finner ikke helt sammenhengen der. 

(Velkommen=Bienvenido)

Da vi kom hjem derfra skulle vi spise lunsj. Noe folk er veldig glad i her er overkokt blomkål med majones. Og det spiste vi til lunsj. God julelunsj, ja. Neida. Det er jo godt, men det er liksom ikke det jeg forbinder med mat kl 3 på selveste julaften. 

Etter lunsjen dro vi ut nok en gang, denne gangen satt vi av vertsbror hos en kompis så de kunne spille, så dro vi til der Los toros de Guisando er. Ikke spør meg hva det er. Men det er vist et viktig sted hvor Isabel (dronninga for kjempelengsiden) eller fetteren eller broren hennes ellernoe skrev under på noe viktig. Ja, jeg kan hva jeg snakker om, sant? Uansett. Der var det hvertfall 4 okser av stein som stod. Midt ute i ødemarka. Langs veien. Hvorfor der, spør du kanskje. Det gjør jeg ok. Der stod de hvertfall. Og vi hadde de nokså gøy der en times tid. Vi klatret, hoppet og tok både film og bilder. Skal ikke legge det ut, men har et artig bilde av vertsfar som prøver å hoppe opp på den ene oksa. Skal bruke det bildet mot han hver gang han erter meg. (noe som skjer svært ofte). Joda. Uansett. Bilder:

Det var ganske øde der. Men da vertsmor skulle ta et bilde kom det selvfølgelig en buss. haha

Etter deeet dro vi til "los fjordos de españa" Altså det de kaller for for en fjord. I år har det regnet lite og er derfor nesten ikke vann der. Vi var der en gang ganske tidlig i høst, og da var enda mindre vann. 

Fint var det hvertfall

Så dro vi for å hente vertsbror igjen. Da var altså klokka rundt 6-7, den tiden det er julestemning ganger 100 i Norge, men julemiddag og julesang. Mer her var vi ganske langt unna det. Kunne ikke fatte at det faktisk var julaften. 

Da vi var hjemme igjen lekte jeg og vertsøster med rettetanga hennes i 2 timer, før vi i halv ti tiden spist middag. Heldigvis var det et fint dekket bord, men masse god mat. Noe som gjorde det litt mer spesielt og en smule mer julete. 

Bordet. Her er ikke all maten tatt frem enda, men det var altså sååå mye mat. Spania er jo kjent for tapas. Og dette var tapas. The spanish way. Det var så mye forskjellig og så mye godt (og så mye rare ting). Prøvde alt! Stolt. Jeg kan hvertfall si at jeg aldri har spist så mye sjømat på julaften. Kokte blåskjell, noe fiskegreier som minte meg på pasta, reker, store reker, sild. Også var det alt av skinker, chorizo, brød, pateer og smaker. Var mett og god etterpå ja. 

Vi brukte lengre enn lang tid på å spise og det var såå koselig. Hadde en gave fra mamma og pappa som de hadde sendt, og jeg hadde hele dagen en litt rar følelse og savnet litt hjem. Derfor ville jeg vente med gaven før jeg var i senga og ingen så meg hvis jeg begynte å gråte. Men da jeg satt i senga og åpnet den endte det med at alle stod rundt meg og da kom det litt tårer. For å muntre meg opp danset onkel og vertsfar med sine fine jule-pysjamaser. Haha, det hjalp faktisk, men likevel var det et øyeblikk jeg følte meg litt liten og langt hjemmefra. Heldigvis har jeg den fine familien min som jeg føler meg veldig vell med, og jeg kunne faktisk ikke bedt om en bedre familie <3

Første juledag ble tilbrakt på sofaen. Sovende. Og seende en film. Følte meg rett og slett litt dårlig. Ikke hjemlengsel med masse tårer, bare litt.. tom og sliten. 

Romjulen ble brukt til blant annet dette:

Trening med Irene

Shopping og kafebesøk med Thea (som reiser om 24 dager!!) 

...utforsking av ukjente deler av Madrid med Iris. Vi gikk så mye den dagen at det nesten gjorde vondt. Vi gikk dit. og hit. og over alt. Metroen tok et år å vente på. Siden det var streik. Så da tok vi beina fast og gikk fra steder til steder. Egentlig veldig koselig. Masse tid til å prate. Og ikke minst se andre steder enn Gran Via og Sol.

Retiro i solnedgangen er noe av det fineste som finnes tror jeg

Så hadde jeg og Thea kosekveld her hos meg. 

såååå dro jeg til Irene for å fikse neglene våre til nyttårsaften

Litt misslykka. Men det står "feliz 2013!"

På nyttåraften spiste vi hos foreldrene til vertsmor. De bor i Torrejon, en by like ved. Der bor også norske Anja, så møtte henne noen timer på kvelden. Hun hadde vært i Alicante og kjøpt knekkebrød og brunost. Fiiiin måte å avslutte året på. 

Champagne og 13 druer. De tolv siste sekundene før kl 12 spiser spanjolene 12 druer. Veldig typisk spansk og alle blir like sjokka hver gang jeg sier at vi ikke gjør det samme. 

Halv to møtte jeg de andre jentene og vi dro til et lokal for å feire 2013! Der danset vi og koste oss helt til vertmor kom å hentet oss i halv 8 tiden.  Er helt vanlig her å holde på til frokosttider og spise sjokolade con churros etter festen. Men det gjorde ikke vi. Var i seng i halv 9 tiden og var overraskende lite trøtt når jeg våknet 3 timer senere. Senere på dagen dro vi til besteforeldrene enda en gang for å spise. Der sovnet jeg og katten på sofaen til tross for alle gangene vertsfar vekte meg ved å kile meg eller ta bilder. Snilt. Etter tre timer med slækking på sofan med katten var fikk jeg et realt alergisjokk og da dro vi hjem igjen. Koselig dag det ooog!

Ja, det var vel egentlig min spanske jul hittil. Har sakt før jula at jeg måtte studere masse og gjøre masse lekser, men må nok innrømme at hittil har jeg ikke gjort stort. Begynte litt på en bokanalyse istad, noe som endte opp med at jeg skrev dette innlegget. Sånn gikk det. Nå skal jeg fortsette på en bok i et annet fag som jeg må levere en oppgave om DAGEN etter juleferien. Noe som betyr at jeg bør bli ferdig med boka snart........ Med litt biler og joggebokse skal vi nok se hva vi får gjort. 

I dag startet mega-salget her i Spania. Seriøst, ALT er på tilbud. (Etter 12 timer med søvn <3 <3) dro jeg til et kjøpesenter med vertsmor for å finne billige converse. Endte opp med at jeg betalte 60 euro for 2 par. Nå mangler jeg bare lave svarte, så har jeg nok converse for et halv århundre (år). 

Det har enda ikke vært utdeling av julegaver her. Her har de noe som heter "los reyes magos" (hellige konger) som kommer 5. januar. Eller den 6. Husker ikke helt. Det gjør hvertfall ikke noe, fordi da begynner vi ikke på skolen før 8. januar. 

Nå teller jeg ned dager til spansklassen min fra norge kommer til Madrid. Bare 11 dager igjen!!!!

Jaja, tilbake til studeringa. Håper dere har hatt en fin jul og nyttår hjemme i Norge!