Mandag var siste feriedag. Den ble ikke brukt til det den egentlig burde vært brukt til (les: lekser), men heller ble det en aldri så liten topp-tur. Forrige gang vi skulle ut å gå tur, gikk vi bare noen timer på en grusvei. Så hadde ikke alt for store forhåpninger om denne turen, annet at jeg skulle ut i friskluft og bruke beina litt. Det som jeg er så glad i! Vi dro til NavaSerrada(fjellene i Madrid), ca 1 time unna. (er det bare meg eller er alle stedene jeg drar til ganske så nøyaktig en time unna?) Vi møtte de andre(et vennepar med to hunder og broren til vmor +kjæresten med hund) i 10 tiden, kjøpte brød og dro opp til fjellene. Når man sier "kjøpe brød" her i Spania, betyr ikke det godt ferskt grovbrød, heller en haug av (ferske) pariserloffer. De luktet så godt og var lunkne, så spiste et halvt brød i bilen. Namnam,
Når store og små og bikkjer og det som var, var klare begynte vi å gå. Vfar og kompisen først. I et heidundranes tempo. Vi andre hang litt etter. Vi begynte med skog-terreng og etter en stund hadde jeg hengt meg på vfar og kompisen. Vi kom til en fontene. Eller en kilde. Husker ikke hva ordet er på norsk. Vann var det hvertfall der. Og mens vi ventet på de andre fant jeg meg like så godt et litt artig tre å klatre opp i:
(må si at det faktisk var ganske høyt og jeg var veldig modig)
Da vi hadde samlet troppene å begynte å gå igjen, spurte jeg hvor langt vi skulle gå. Og litt for morroskyld pekte jeg på en fjelltopp og spurte om vi skulle opp dit. Kompisen svarte: Ikke den, men over kneika der og over på den andre toppen som vi ikke ser. Jaha.. Opp.... dit? Er ikke det litt langt, bratt og... farlig? Neida. Vi fortsatte å gå. Klarte å holde tempoet til vfar og kompisen ganske bra igrunn. Kan si så mye som: Vi gikk og vi gikk og vi gikk og vi gikk og vi gikk. Også gikk vi litt til. Til tider var det så bratt og ulent at metoden krabbing ble brukt. Gøy var det hvertfall med usikten hele veien opp, som bare ble finere og finere. Når vi dro hjemmefra så vi ikke en fjert, for det var så mye tåke. Men da vi kom til fjellene var det soool og vi så hav av tåke nederst i dalen. Utsikten fra toppen derimot, imponerte meg ikke sååå mye. Den var jo fin. Men har sett finere. Det var en topp til man kunne gå opp på, hvor man hadde superfin utsikt over hele verden (nesten), men da var deler av gruppa så slitne at vi droppet å gå opp dit og begynte heller å gå nedover. Som forresten var ganske gøy. Følte meg litt som en fjellgjeit noen ganger med litt for lite frykt og litt for mye fart (noe som endte med blåmerke inni hånda).
Vi stoppet ved den vannkilden på vei ned for å spise, og noen timer senere satt vi i bilen på vei tilbake til Madrid. Med blåmerker, såre bein, vonde knær og ellers slitne kropper
På veien - da vi (heldigvis) ikke visste hvor langt vi egentlig skulle gå
Ser du tåkehavet der nede?
hei
Så var vi straks på toppen. Eller dette er kanskje når vi var på vei ned. Men samma. Ser du forresten snøen? Iiih, jeg fikk både tatt på, spist og rullet meg litt i snøen. Nordmann for alltid.
Fint, eller fint?
Sliten, men fornøyd jente på vei ned!
Når vi hadde kommet oss tilbake til Madrid, og vi satt å spiste middag (les: klokka 11), sa vertsfar at jeg var i et ellers godt humør. Jeg var kanskje det. Vi klarte ikke finne ut om det var fjellgeita som hadde vært ute å lekt seg, eller om at det var en uke igjen til klassen min kom!
Siden jeg var litt treig med å poste dette har det rukket å gå en uke - og nå kan jeg ikke tenke på noe annet enn ONSDAG, (etter skolen vel å merke), da skal jeg nemlig inn til Madrid om møte spansklassen som denne uka er på tur i Spania. Håper jeg får noen fine dager med dem. Vet ikke helt hva som er planen enda. Men se dem, de skal jeg. Jeg mener, er over 4,5 mnd siden jeg har sett noen kjente fjes. iiiiiih. Nå vil jeg sove helt til onsdag. Men det kan jeg jo ikke. Det skal trenes, skoles(er det et ord?), studeres (som en helt!!) også skal jeg ta opp to eksamener (historie og lengua, heidu) på onsdag og torsdag. Hadde jeg ikke hatt den lenguaeksamen på onsdag hadde jeg nok sniket meg til madrid hele dagen, ja. Men neida. Blåser egentlig litt lett i de eksamene, for det gjelder for forrige trimester, og de fagene jeg strøyk i kommer jeg ikke til å stå i om jeg så tar 54 eksamener til. Fukserer heller på å prøve å henge med på dagens pensum! (noe som egentlig minner meg på at jeg burde sitte å studere et eller annet, men her sitter jeg. Skrivende på et innlegg som sikkert er mer rotete enn rommet mitt, i og med at jeg ikke helt husker hva jeg har skrevet tidligere i dette innlegget og jeg ikke ORKER lese det om igjen. Hei latskap!)
Nå skal jeg prøve å nyte resten av søndagskvelden før det braker løs med ny uke i morgen.
Ha en finfin uke, så sees vi... Eller snakkes, etterhvert!
ps: Det må sies at min kjære Thea har 13 dager igjen før hun drar tilbake til Tyskland. Jeg er med henne hvert ledige sekund og skjønner ikke helt hvordan jeg skal overleve uten hun. Noen tips? Hun har vært en stor del av første halvdel(!!) av utvekslingsåret mitt, og nå skal jeg plutselig klare meg resten av året, her i Rivas, UTEN henne? Først forsvant Fredrikke, Clara dro til langtvekkistan(Canada) i november og nå reiser Thea. Hey, ensomhet!
ps2: neida, er ikke så ensom. Har spanjolene mine. Men utvekslingsstudenter er liksom litt spesielle folk, som jeg liker å være sammen med..................................................................
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar