Jorunn i Spania : Hvor er Jorunncia? Himmel og helvette på jord

I helga var jeg altså med mine fine norskinger. Og fint var det. Finfint rett og slett. Lørdagen begynte (tidlig) da jeg og Thea dro til Madrid for å være med på et møte med Into, der ble jeg et par timer før jeg tok metron for å møte jentene. Hadde jo vært litt med dem på onsdagen, så var ikke hyling og skriking, men gode norske klemmer. (Norske klemmer er bedre enn spanske, basta bom) Hele lørdagen ble brukt i sentrum på shopping. Vi var vel 7 jenter ellerno som gikk rundt sammen, og alle ville innom i forskjellige butikker, men alle gikk inn sammen i alle. Så da på 5 timer var vi vel innom 4 butikker. Rakk ikke engang å gjøre noen ærender jeg egentlig ville hatt gjort. Jaja. På kvelden tok vi bussen til Segovia, der de har vært hele uka. Det pøseregna som bare det, men det var fint å sitte i en varm og deilig buss å snakke norsk med fine venner. Der og da var jeg ganske så nær lykkelig-punktet på humørskalaen.

Da vi kjørte over "fjellet" var det snøvær. Og jeg som er så glad i snøen måtte jo bare bli glad når jeg så skikkelig snø. Ikke bare den tørre gamle snøen på fjellet i juleferien.

Da vi kom til Segovia måtte vi gå lengre enn langt, i regnet, med tung veske og oppoverbakke. Ellers fint. Så den berømte akvedukten da. Turistfaktor 11.

Etter en altfor tidlig spansk middag (halv 9, jeg har blitt spanifisert med matvanene mine) så dro vi til hotellet, jeg visste fremdeles ikke hvor jeg skulle sove, så dumpet veska inn på et av rommene til jentene. Vi (de andre) ordnet oss(seg), vi pratet, og hadde det gøy, før vi dro ut.

Vi kunne bare være ute til 1, noe som er veldig tidlig for spanjoler. Er jo ikke før etter 1 morroa begynner her i landet. Men vi rakk å ha et par timer med gøy, før lærerne kom å henta oss. På veien tilbake gikk jeg med min kjære spansklærer fra norge, verdens beste. Var fint å prate litt med han, om hvordan ting går og alt sånt. Meldte meg på spansk3 til neste år, tilogmed. Jaja. Etter en stund stående stille, ute i en folketom gate i reinvåte Segovia, spurte jeg hva vi gjorde her? Men det viste seg at vi var fremme ved hotellet, noe jeg ikke hadde fått med meg. Hvorfor vi hadde stoppet utenfor, det vet jeg ikke da. Men kaldt var det hvertfall ikke. Natten ble ganske lang og slitsom, ettersom det ble litt surr med rommene osv. Vet ikke helt hvorfor, men endte med at jeg sov på gulvet på rommet til Hilde og Jeanette. Med to jakker som madrass, toalettmappa til Hilde som pute og skjerfet til Hilde surret rundt armen så jeg ikke skulle bli kald.

Allerede halv 8 var jeg og Hilde klar for avmarsj, noe ingen andre var. Frokosten begynte ikke før 8, så vi bestemte oss for å gå en tur. ...

Jeg hadde for lite strøm på mobilen til å bruke blits på bildene mine, så har en haug av svarte bilder fra morgenturen vår. Dette er i hvertfall fra et eller annet slott. Det skal visst være det slottet det slottet på starten av Disneyfilmene er inspirert av. Du vet det blå slottet?

Ganske tidlig dro vi med bussen mot flyplassen i Madrid. Da vi kom dit var det litt av et styr. Flyene skulle visst ikke gå, så skulle de gå likevel. Tilslutt gikk det ikke og mine slitne nordmenn måtte med to minibusser til et (veldig fint) hotell for å tilbringe natten der. For så å dra hjem dagen etter. Etterhvert sa jeg takk for meg og vertsfamilien kom å hentet meg. Var rimelig sliten jeg og da. Når jeg sa hadet til jentene kom tårene.

Så ille den følelsen var. Det var litt som å dra en gang til. Gjorde rett og slett vondt . Skulle jeg virkelig si hadet en gang til, for 5 måneder til? Jeg var litt knust. Og skulle gjerne vært med dem hjem igjen. Eller.. Akkurat der og da ville jeg det. Var så godt å være med vennen mine igjen. Med de jeg kan være 110 % meg selv, spøke, tulle på et språk som jeg kan. Og alt det der. Det var så trist og nedlatende at jeg skulle på skolen dagen etter. Fortsette livet her.

MEN, ikke få panikk. Da vertsfamilien kom ble alt så mye bedre og jeg kom fort på hvorfor jeg er så glad i det spanske livet. Familien får alltid frem et smil hos meg. Likvel kom det litt mer tårer i løpet av kvelden og jeg ville egentlig bare sove.

Denne uka har jeg vært ganske nedafor. Skoledagen på mandag var ganske så teit, og likeså tirsdag. Som vertsfamilien min har nevnt et par ganger denne uka: Hvor er Jorunncia? Ja, hvor er hun egentlig? Har ikke følt meg som meg denne uka. En blanding av alt for mye skolearbeid, norskingene mine som dro, og bare få dager igjen med Thea, gjorde alt egentlig litt dritt. Og jeg kan for første gang si at ja, jeg har hatt hjemlengsel. Ja, det er helt dritt og JA jeg skulle ønske jeg kunne dratt hjem til norge.

MEN

Jeg er her enda. I dag var en ganske fin dag. Hadde en del ting hengende over skuldrene mine i forhold til skolen, som jeg har fått ordnet opp i. også er det jo fredag! Ikke at jeg egentlig gleder meg til helga da, i dag skal jeg nemlig til Thea, så skal vi dra ut med begge vertsfamiliene våres og spise middag en gang i kveld. I morgen kl 17.20 går flyet hennes fra Madrid, og jeg vet ikke når vi sees igjen. Au. Det gjør vondt. Veldig vondt. Hun betyr så mye for meg her nede :(

Humøret går opp og ned i en fykende fei. Da jeg startet å skrive dette innlegget var egentlig humøret litt fint. Spiste en hyggelig lunsj med familien, vi har det jo så gøy sammen. Så er det jo helg. Men når jeg begynner å skrive her om hva jeg skal i dag, da kommer jeg på det igjen. Min theaaaa, ikke dra fra meg.

Har laget en minnebok til henne med bilder. Er vel egentlig ikke helt ferdig, og jeg skal dra om en halvtime, så burde vel komme igang å gjøre den ferdig?