- Jeg skal gå på en spansk skole dvs. at alt foregår på spansk, ikke engelsk. Bøker, timer, lekser og prøver. Spansk.
- Jeg kommer ikke hjem til jul! Jeg skal være i Spania hele året med andre ord.
- Jeg skal helst ikke ha så mye kontakt med Norge og vil derfor ikke snakke med alt og alle daglig på skype. Ikke fordi jeg ikke vil, men fordi det er sånn.
- Jeg må pakke hele rommet mitt og livet mitt ned i en blå koffert som bare kan veie 23 kilo ( som for øyeblikket veier 24,5) Gidder ikke kjøpe med meg en til på vei ned. Det blir ille nok å få med alt hjem igjen.
- Kan få året godkjent som vg2, men det vet jeg vel nesten ikke før skolestart til neste år. Kommer an på hvilke fag jeg får i Spania og om jeg i det hele tatt består.
onsdag 29. august 2012
neinei
Bare så dere vet det:
mandag 27. august 2012
utvekslingsstudent kos
Forrige uke møtte jeg Sunniva (<--link!! Jeg er teknisk av meg, skjønneru). Vi gikk i samme klasse i vg1 og hun skal til New York så det var koselig med et møte igjen. Vi gikk innom butikken, kjøpte oss litt lunsj og satt oss sammen alle de ammende mammaene i Gunnarsbøparken. Veldig koselig. Iste, druer, kjeks og rundstykker. Masse prating, latter og en dasj(dæsj?) sol. Kos var det, rett og slett. Var deilig å prate med noen som skal kaste seg uti noe av det samme som jeg skal.
.JPG)
.JPG)
søndag 26. august 2012
Nå drar du snart, jo!!
Oh, shit! Er du seriøs? Er det ikke lenge til 30? Nei, du sier ikke det....Det visste jeg ikke.
Hvert eneste menneske, kjente og ukjente som vet at jeg skal på utveksling kommer med kommentarer som: "Oj, det er ikke lenge til, gleder du deg?" eller: "Er ikke du i Spania?"
JO, jeg er i Spania, samtidig som jeg er her. Dust.
Greia er at det er så mange jeg møter om dagen som vet om at jeg skal reise, og at det ikke er lenge til. Vedder på at 90% ikke hadde turt det samme selv og derfor kommer med kommentaren: "Så tøff du er", eller "er ikke det litt skummelt da?" Det er nesten litt slitsomt. Alle disse kommentarene. Jeg sier hade til folk som står meg nært og kjært (og langt og fjernt?). Bror for eksempel, har jo begynt i forsvaret. Og var hjemme denne helga (fordi vi hadde familiesamling på lørdag), så sa hade til han istad. 1 år, eller 10 mnd. til jeg ser han igjen. Litt rart? Han har jo alltid vært storebroren min på rommet tvers over gangen. Nå er det tvers over Europa. sadface
Skal egentlig bli godt å få reist av gårde snart. Bli ferdig med alle avskjedene og heller begynne å glede seg til alle de gode klemmene som kommer en gang i juni til neste år. Det skal bli så godt. Men først skal jeg få oppleve Spania. Og jeg gleder meg til å bli glad i landet. Føler at jeg fort kan bli det. Koser meg nemlig med å lese om utvekslingsstudentene som har kommet til Madrid nå for ikke så lenge siden og det virker som om de koser seg veldig i byen. Byen som snart er min. På et vis. Akkurat som Tønsberg er min by. Nesten.
Så over til fantastiske webcam bilder av meg selv. Er man en blogger så er man en blogger. Er det ikke sånn?
scared and......
Hvert eneste menneske, kjente og ukjente som vet at jeg skal på utveksling kommer med kommentarer som: "Oj, det er ikke lenge til, gleder du deg?" eller: "Er ikke du i Spania?"
JO, jeg er i Spania, samtidig som jeg er her. Dust.
Greia er at det er så mange jeg møter om dagen som vet om at jeg skal reise, og at det ikke er lenge til. Vedder på at 90% ikke hadde turt det samme selv og derfor kommer med kommentaren: "Så tøff du er", eller "er ikke det litt skummelt da?" Det er nesten litt slitsomt. Alle disse kommentarene. Jeg sier hade til folk som står meg nært og kjært (og langt og fjernt?). Bror for eksempel, har jo begynt i forsvaret. Og var hjemme denne helga (fordi vi hadde familiesamling på lørdag), så sa hade til han istad. 1 år, eller 10 mnd. til jeg ser han igjen. Litt rart? Han har jo alltid vært storebroren min på rommet tvers over gangen. Nå er det tvers over Europa. sadface
Skal egentlig bli godt å få reist av gårde snart. Bli ferdig med alle avskjedene og heller begynne å glede seg til alle de gode klemmene som kommer en gang i juni til neste år. Det skal bli så godt. Men først skal jeg få oppleve Spania. Og jeg gleder meg til å bli glad i landet. Føler at jeg fort kan bli det. Koser meg nemlig med å lese om utvekslingsstudentene som har kommet til Madrid nå for ikke så lenge siden og det virker som om de koser seg veldig i byen. Byen som snart er min. På et vis. Akkurat som Tønsberg er min by. Nesten.
Så over til fantastiske webcam bilder av meg selv. Er man en blogger så er man en blogger. Er det ikke sånn?
EXCITED!
Hej så lenge
tirsdag 14. august 2012
et innlegg uten særlig mening
Klarte ikke engang å finne på en tittel til innlegget. Lenge leve min fantastiske fantasi! Hvordan skal dette gå i Spania? Kanskje alle innleggene kommer til å ha en dato som overskrift? Neida. Skal nok klare det.
Uansett. Tenkte jeg skulle oppdatere litt siden det bare er 16 dager til avreise. 16 dager!!!!! 384 timer, 23040 minutter. OMG!!! Vet ikke helt hva jeg skal si. Før, da avreise var laaangt fremover i tid kunne jeg bare skyve bort vonde og ekle tanker og glemme hele greia litt. Men nå, nå er det fackings bare 16 dager. I overimorgen har jeg kun TO uker igjen i Norge for et år. Kun TO helger igjen her og bare EN her hjemme siden jeg skal til Trondheim til helga (lykkelykke). Nå virker det kanskje som om at jeg bare gruer meg. Jeg gruer meg veldig. Fryktelig og får litt panikk innimellom. Men jeg har bestemt meg for å gjennomføre dette. At jeg SKAL klare det. I'm going to do it!!!! :D
Snakket med vertsfamilien min her om dagen. I en time, faktisk. På skype. Har snakket litt med dem der før, men det har ikke vært til stor suksess fordi mikrofonen min har liksom ikke funket. liksom. Ikke at jeg gjorde store forsøk på å få den til å fungere. Hvorfor? Fordi jeg var redd. Turte rett og slett ikke prate med dem. Det var mye nok å bare skrive med dem "live". Men jo, altså for litt siden pratet jeg med dem (la du merke til PRATET??). Avtalte med vmor av vi skulle snakkes den kvelden og plutselig virket mikrofonen min. så det hørte meg. Flaut. Fordi jeg har hørt de hele tiden når vi har prøvd. Vi begynte å snakke litt på spansk, men du kan jo kanskje gjette hvor mye vi fikk ut av det. Med tanke på mine fantastiske spanskegenskaper. Mamma kom innom og da begynte plutselig vmor å snakke engelsk til henne. Og vet du hva? Jeg ble så letta!!! Har bare skrevet spansk til dem før og når jeg hørte hvor flink hun faktisk var i engelsk så det hele plutselig mye lysere ut. Men jeg skal ikke snakke mye engelsk med dem. Det er jo spansk jeg er der for å lære, men det hjelper veldig i starten vil jeg tro.
Vi snakket om alt fra været i Norge og Spania, om skolen, om skoleveien, om bassenget de deler med naboen (lykke, igjen) og jeg tror vmor snakket noe om at jeg skulle ta med meg en vinterjakke. (Jeg drev å lastet ned en One Tree Hill sesong så nettet var litt tregt. Fikk ikke med meg mye av det de sa siden det hakket så fælt. Men når jeg pauset nedlastningen ble alt så mye bedre :) ) Tilbake til vinterjakka. Så vidt jeg forstod ville de altså at jeg skulle ha med meg en varm jakke siden vi skulle kanskje på en tur med snowboard. Snowboard betyr snø. I spania? Hæ, tenkte jeg og sa ja det skulle jeg ta med. Ikke tro at jeg reiser kun til Spania for varmen sin skyld, det gjør jeg absolutt ikke. Faktisk så er vel egentlig vinteren favorittårstiden min. Og jeg elsker snø. Så takker ikke neitakk til litt vinter.
Samtalen tok en brå slutt når internettet klikka, men vi var liksom på slutten så det gikk greit. Var fint å få prate litt ordentlig med dem. De virker veldig hyggelige! Men en skuffelse var vel at de ikke visste at Spania nettopp hadde slått Norge i håndball i OL. De satt å fulgte med på en basketballkamp. Jaja. Vmor sa forresten at hun skulle sjekke ut om det var noe muligheter for meg å spille håndball der. Eller tennis eller volleyball. Det hadde jo vært gøy :)
Hun sa også at skolen begynte 11. september. Noe som betyr nesten fire uker til med ferie. Sier ikke neitakk til det heller nei.
Nå merker jeg hvor rotete og surrete jeg skriver når jeg faktisk har noe å skrive om. Blir så overivrig. Tenk når jeg kommer til Spania og faktisk får noe interessant å skrive om for dere der hjemme. Skal prøve å beherske meg og ikke bruke for mange store bokstaver og utropstegn. (selv om det kan bli i overkant vanskelig, men skal prøve! lover.)
Smil fra meg
Uansett. Tenkte jeg skulle oppdatere litt siden det bare er 16 dager til avreise. 16 dager!!!!! 384 timer, 23040 minutter. OMG!!! Vet ikke helt hva jeg skal si. Før, da avreise var laaangt fremover i tid kunne jeg bare skyve bort vonde og ekle tanker og glemme hele greia litt. Men nå, nå er det fackings bare 16 dager. I overimorgen har jeg kun TO uker igjen i Norge for et år. Kun TO helger igjen her og bare EN her hjemme siden jeg skal til Trondheim til helga (lykkelykke). Nå virker det kanskje som om at jeg bare gruer meg. Jeg gruer meg veldig. Fryktelig og får litt panikk innimellom. Men jeg har bestemt meg for å gjennomføre dette. At jeg SKAL klare det. I'm going to do it!!!! :D
Snakket med vertsfamilien min her om dagen. I en time, faktisk. På skype. Har snakket litt med dem der før, men det har ikke vært til stor suksess fordi mikrofonen min har liksom ikke funket. liksom. Ikke at jeg gjorde store forsøk på å få den til å fungere. Hvorfor? Fordi jeg var redd. Turte rett og slett ikke prate med dem. Det var mye nok å bare skrive med dem "live". Men jo, altså for litt siden pratet jeg med dem (la du merke til PRATET??). Avtalte med vmor av vi skulle snakkes den kvelden og plutselig virket mikrofonen min. så det hørte meg. Flaut. Fordi jeg har hørt de hele tiden når vi har prøvd. Vi begynte å snakke litt på spansk, men du kan jo kanskje gjette hvor mye vi fikk ut av det. Med tanke på mine fantastiske spanskegenskaper. Mamma kom innom og da begynte plutselig vmor å snakke engelsk til henne. Og vet du hva? Jeg ble så letta!!! Har bare skrevet spansk til dem før og når jeg hørte hvor flink hun faktisk var i engelsk så det hele plutselig mye lysere ut. Men jeg skal ikke snakke mye engelsk med dem. Det er jo spansk jeg er der for å lære, men det hjelper veldig i starten vil jeg tro.
Vi snakket om alt fra været i Norge og Spania, om skolen, om skoleveien, om bassenget de deler med naboen (lykke, igjen) og jeg tror vmor snakket noe om at jeg skulle ta med meg en vinterjakke. (Jeg drev å lastet ned en One Tree Hill sesong så nettet var litt tregt. Fikk ikke med meg mye av det de sa siden det hakket så fælt. Men når jeg pauset nedlastningen ble alt så mye bedre :) ) Tilbake til vinterjakka. Så vidt jeg forstod ville de altså at jeg skulle ha med meg en varm jakke siden vi skulle kanskje på en tur med snowboard. Snowboard betyr snø. I spania? Hæ, tenkte jeg og sa ja det skulle jeg ta med. Ikke tro at jeg reiser kun til Spania for varmen sin skyld, det gjør jeg absolutt ikke. Faktisk så er vel egentlig vinteren favorittårstiden min. Og jeg elsker snø. Så takker ikke neitakk til litt vinter.
Samtalen tok en brå slutt når internettet klikka, men vi var liksom på slutten så det gikk greit. Var fint å få prate litt ordentlig med dem. De virker veldig hyggelige! Men en skuffelse var vel at de ikke visste at Spania nettopp hadde slått Norge i håndball i OL. De satt å fulgte med på en basketballkamp. Jaja. Vmor sa forresten at hun skulle sjekke ut om det var noe muligheter for meg å spille håndball der. Eller tennis eller volleyball. Det hadde jo vært gøy :)
Hun sa også at skolen begynte 11. september. Noe som betyr nesten fire uker til med ferie. Sier ikke neitakk til det heller nei.
Nå merker jeg hvor rotete og surrete jeg skriver når jeg faktisk har noe å skrive om. Blir så overivrig. Tenk når jeg kommer til Spania og faktisk får noe interessant å skrive om for dere der hjemme. Skal prøve å beherske meg og ikke bruke for mange store bokstaver og utropstegn. (selv om det kan bli i overkant vanskelig, men skal prøve! lover.)
Smil fra meg
onsdag 1. august 2012
Abonner på:
Innlegg (Atom)