Hvert eneste menneske, kjente og ukjente som vet at jeg skal på utveksling kommer med kommentarer som: "Oj, det er ikke lenge til, gleder du deg?" eller: "Er ikke du i Spania?"
JO, jeg er i Spania, samtidig som jeg er her. Dust.
Greia er at det er så mange jeg møter om dagen som vet om at jeg skal reise, og at det ikke er lenge til. Vedder på at 90% ikke hadde turt det samme selv og derfor kommer med kommentaren: "Så tøff du er", eller "er ikke det litt skummelt da?" Det er nesten litt slitsomt. Alle disse kommentarene. Jeg sier hade til folk som står meg nært og kjært (og langt og fjernt?). Bror for eksempel, har jo begynt i forsvaret. Og var hjemme denne helga (fordi vi hadde familiesamling på lørdag), så sa hade til han istad. 1 år, eller 10 mnd. til jeg ser han igjen. Litt rart? Han har jo alltid vært storebroren min på rommet tvers over gangen. Nå er det tvers over Europa. sadface
Skal egentlig bli godt å få reist av gårde snart. Bli ferdig med alle avskjedene og heller begynne å glede seg til alle de gode klemmene som kommer en gang i juni til neste år. Det skal bli så godt. Men først skal jeg få oppleve Spania. Og jeg gleder meg til å bli glad i landet. Føler at jeg fort kan bli det. Koser meg nemlig med å lese om utvekslingsstudentene som har kommet til Madrid nå for ikke så lenge siden og det virker som om de koser seg veldig i byen. Byen som snart er min. På et vis. Akkurat som Tønsberg er min by. Nesten.
Så over til fantastiske webcam bilder av meg selv. Er man en blogger så er man en blogger. Er det ikke sånn?
EXCITED!
Hej så lenge
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar