fredag 1. mars 2013

fotograf på joggetur med solnedgang over madrid

Hvis du har lest overskriften behøver du egentlig ikke lese innlegget. Overskriften beskriver veldig godt hva jeg hadde tenkt til å fortelle i dag. 
Brukte altså ikke min første fredag som myndig på byen i Madrid med vin og fanterier, men heller en joggetur i fine parken. Helt frem til jeg satt på sengekanten og snørte skoene vurderte jeg strekt at jeg kanskje ikke skulle gidde likevel. Men plutselig stod jeg ute på plassen. Nynedlastet spansk musikk på øret (som forresten er veldig fin. Søk opp Malu, Bisbal Macaco og Meledi hvis du vil høre litt spanske  godsaker), deilig fleecegenser godt snurpet oppetter halsen og en deilig følelse i kroppen satt jeg avgårde. Hadde planer om å stoppe på toppen av fjellkneika her, for der er det så fin utsikt over madrid, og egentlig alt rundt her.. Men da jeg nesten døde av for lite luft i lungene fant jeg ut at der stod det jaggu noen smågutter å lekte, så snudde fort og løp heller bort et annet sted hvor det også er fin utsikt. Ikke søren om jeg skulle stå der å pese som en vet-ikke-hva mens småguttene lo av meg. Bilder ble knipset og jeg løp videre.Kaninene hoppet rundt meg og jeg surret meg litt. Surrer meg alltid bort oppi den knausen, er så mange stier og jeg ender alltid opp forskjellige steder. Litt fler bilder ble tatt og jeg løp rundt som en liten forvirret maur rundt i åsen. Er så ubesluttsom, så når veien deler seg løper jeg nesten ut i skauen, fordi jeg ikke klarer å velge vei. Blir alltid siste-liten-avgjørelser. God og sliten (og rød som en tomat) entret jeg huset og tok meg en velfortjent helrengjøring av både kroppen og rommet mitt. Fin fredags ettermiddag. 






Nå må jeg kanskje si, for at folk ikke skal så feil oppfatning her, at jeg virkelig hater å jogge. Jeg hater det virkelig av hele mitt hjerte. Derfor gjør jeg det bare en gang i blant, da galskapen treffer meg. Ikke vær redd jeg omgjør bloggen til et treningsmagasin. Skal aldri skje. Kommer aldri til å skje.


JO, også ble jeg jo atten år i går da. 18, a gitt. Gammal. Ikke mer å si om dagen at den var relativ kjip, med studering til prøver og helga er også full av studering. Møkk og dritt. Som jeg skrev i dagboka mi "har aldri følt meg så midt i, men likevel så ensom og alene". Jaja, nok om den saken. Dagen overstått og vi fortsetter som før.

I skrivende øyeblikk sitter jeg her, prøver å skrive så stille som mulig, siden de andre har lagt seg. Men det funker dårlig. Er trøtt og sliten etter en lang uke med eksamener og mye studering. Men matteprøven tror jeg gikk veldig bra i dag, så blir spennende å se resultatet. (Alt jeg har å si om filosofi er at jeg fant på så å si alt jeg skrev, ingenting av fagstoff med andre ord) 

nuuu skal jeg se en episode av ett eller annet. God natt fra meg, så sees vi om 4 mnd godtfolk! (Nå har jeg vært her et helt halv år!!) 



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar