just another thursday

Torsdag er langdag. Og jeg hater langdagene. Hvorfor? Jo, fordi de er så... lange! Vi slutter halv fire tirsdag og torsdag i motsetning til halv tre de andre dagene. Denne torsdagen inneholdt en nok så normal skoledag, men planen jeg hadde etter skolen, den var litt annerledes enn jeg pleier å ha. Det har seg nemlig sånn at vi er en liten gjeng på skolen som alle ser Pretty Little Liars, og hun som spille Hanna i serien, har nå spilt i en film som snart skal slippes.(Spring Breakers) Hun og de tre andre hovedperson-jentene skulle nemlig komme til Madrid denne kvelden på premieren. Blant annet Vanessa Hudgens og Selena Gomez. Vi hadde avtalt at vi skulle dra inn for å se dem på den røde løperen. Jeg fikk ikke snakket med dem etter skolen på bussen, som jeg pleier (Fordi jeg var litt treig ut av klassen), også svarte de ikke på whatsapp. Jeg visste at de andre allerede var i Madrid, så vi skulle møtes der. Siden ingen svarte, og jeg ikke helt visste når og hvor vi skulle møtes ble jeg litt stressa. MEN, så tøff som jeg har blitt (hehe) satt jeg på med vfar til metroen og tok metroen inn til Madrid. De skulle komme til kinoen på Callao, en stor kino på en plass, midt i Madrid. Da jeg kom dit stod jeg der å så på alle menneskene, hørte på fin musikk og bare stod der å tenkte litt. Hvor de andre var, det visste jeg ikke. Siden jeg ikke visste noen ting, vurderte jeg å vare dra hjem igjen, jeg som har så mye studering å gjøre, men jeg ble det litt til. Og det er jeg glad for. Det tikket inn en melding som sa at det var på vei og at jeg bare skulle vente der jeg var.
Rodri, Laura og Alejandra kom og vi stilte oss ved gjerdene, ganske langt fremme, for å vente på kjendisene. Vi stod der en stund, pratet, danset og hadde det skikkelig gøy igrunn, før vi fikk tak i en gratisbillett til filmen, fordi det var noen som hadde en til overs. Så da hadde vi en problem. Vi var 3 stykker (hun ene hadde allerede billett og skulle se filmen med noen andre), med 1 billett. Manglet 2 altså. Vi bestemte oss derfor å gå til inngangen, først for å si at vi hadde mistet de andre to billettene, men så kom vi over noen med en haug av billetter til overs, og vi klarte å smiske oss til de to vi manglet. Vi stilte oss i (den eviglange) køen for å komme inn. Men så så vi at vi hadde billetter til forskjellige saler, fordi filmen skulle vises i to saler den kvelden. Etter litt snakking, sminsking, og litt lyving (hehe) klarte vi å bytte oss til billetter i samme sal. Hurra. Vi kom oss inn og fikk fine seter. Filmen startet ikke før på lenge. Vi kom vel inn i halv 9 tiden, og filmen startet litt over 10. Siden vi var i sal 2, fikk vi hverken sett kjendisene utenfor på den røde løperen, eller vært i samme sal som dem. Men vi hadde alt direkteoverført på storskjermen. Det var gøy da! De var hvertfall i samme bygg som oss, bare en etasje over.
Om filmen er det ikke mye å si. Annet enn...... FOR EN FILM. Herre, hadde så lite mening at det nesten er skummelt og den var rett og slett bare teit. Tror ikke en eneste sjel i salen likte den.. Det var sex, drugs and rock'n roll. Hvis du skønner hva jeg mener.
Da filmen var ferdig i halv 12 tiden (ja, på en torsdag... fff), begynte vi på den ellers lange veien hjem. De eneste som var ute da, var oss. Og de ellers mange gjengene med britiske 20-22 åringer som skulle på byen i Madrid, en torsdagskveld i frebruar.
Er du heldig med metroene, og bussen og alt er jeg hjemme på 40 min. Men denne gang, nei. Begynte med at vi akkurat ikke rakk metro nr 1, altså 7 min venting der. Så neste metro med venting 9 min. Slitne, trøtte, kalde og lite strøm på mobilene. Metroen her i byen min stenger tidligere enn den innei Madrid, så vi måtte ta bussen hit. Og når kom bussen ? Jo, etter vet-ikke-hvor-lenge. Kvart på 1 satt vi oss endelig på bussen retning Rivas. Bussen tar en haug av omveier, og denne gangen ble det ekstra mange. Fordi det var veiarbeider. Og røde trafikklys og alt som gjorde at vi ble mer og mer seine. Da jeg gikk av bussen litt over ett, tasset jeg hjem og kom meg inn i huset musestille. Middagen den dagen ble en juice og så var jeg i seng i 2-tiden. Bare tanken på at jeg 5 timer senere måtte opp, var vond. Dagen etterpå gjespet jeg sikkert 17 ganger FØR jeg hadde kommet meg ut av huset, men likevel gikk skoledagen bra.

Dette ble langt, og kanskje litt kjedelig. Men begynte å skrive, og plutselig ble det litt mye. Jaja. I det siste har jeg hatt litt dårlige dager osv, så nå har jeg tenkt, og bestemt meg for og funnet ut at jeg må ta initativet selv, spørre om ting, snakke, smile og gjøre hver dag til en fin dag. For det er det som er nøkkelen tror jeg, hvis jeg tenker at jeg er trøtt, da blir jeg trøtt. Jeg kan halvsove i friminuttet på pulten, men burde heller reise meg opp og gå ut i gangen å prate med folk. Det er sånne småting som har vært litt kjipe, men som jeg nå skal prøve å utnytte. Har ikke mange måneder igjen, og en dag sitter jeg hjemme i Norge. Snakkende norsk. Da er det for sent å angre på at jeg ikke gjorde ting, og snakket mer for å lære spansk bedre. Disse 126 gjenstående dagene skal jeg bli flink jente og utnytte! Det var vel derfor jeg dro på denne kinoen på torsdag. Det kunne gått dårlig, at jeg ikke fant de andre og dro hjem igjen. Men endte opp med en skikkelig koselig kveld midt i fine Madrid. Er sånne sjanser man må ta!
Pep-talk til megselv ble dette. Jaja. Nå skal det studeres og dusjes, så skal vi spise Paella (<3) til lunsj og jeg skal møte Eleana i Madrid senere i kveld. Blir koselig!
Så over til bilder: Ble ikke så mange den kvelden, men noen ble det jo:

Utenfor

søte Rodri og meg

finefinefine Madrid

chicas

Ikke mitt bilde, men fant dette bildet på nett. Er det rart jeg har blitt forelska i Madrid?

Fornøyde folk med billettene! 

Jaja, nå har jeg surret bort nok tid. 

Vi snakkes!