lørdag 27. oktober 2012

før du skal svare...

må du (jeg) gjennom en rekke omvending før du kan si noe som helst. Om det skal gi noe mening hvertfall...

Aller først, må du være klar over hvem som snakker til deg. Er det den gamle naboen, venne fra skolen, vertsfamilien eller en lærer? Alle har forskjellige måter å snakke til deg på. Noen snakker sakte, og forklarer, for så å si det på engelsk etterpå. Før jeg har rukket å svart. Selv om jeg har skjønt spørsmålet. Andre babler i vei, og det virker litt som om de ikke bryr seg om at jeg ikke forstår så lett, også har vi de som snakker fort bare fordi de skal være litt ekle og teste hvor flink jeg har blitt. (aka prøve å dumme meg ut) Så, når noen stiller deg et spørsmål, må du lytte nøye etter. Ord skal sorteres  oversettes, tenkes over og til slutt forstås og hjernen skal lage en forståelig setning av alle de kjent og ukjente spanske ordene. Som for eksempel: Så personen alli eller aqui? Disse ordene er ganske like når man uttaler dem, og det største problemet er vel betydningen. Det ene ordet betyr her og det andre der. Så hvis du da, når du tror du har forstått spørsmålet og er klar for å svare, svarer på det du trodde det betyr. Så svarer du på riktig spørsmål, men feil sted. Altså hvordan det er her i Spania, når de egentlig lurer på hvordan det er der i Norge. Skjønner? (De vet jo godt hvordan maten, eller været eller guttene er i sitt eget land, så hvorfor tror jeg egentlig de lurer på hvordan det er her?)
Når noen stiller et spørsmål, må jeg tenke. Hva sa hun egentlig? Mente hun det eller det? Hun mente sikkert det. Når jeg har skjønt spørsmålet, og har et svar i hodet er det bare oversettingen som gjenstår. Ord skal letes frem, riktig kjønnsform (heter det egentlig det?) skal velges, ordene skal plasseres på riktig side av hverandre og til slutt kommer verbene. De hersens verbene. De skal bøyes i riktig form. Ja, for hvilken av de ørten fortidsformene skal egentlig brukes? Eller fremtid? Eller invinitivsformen kanskje? Så når alt dette er ordnet, så er det uttalen som gjenstår. Alt høres bra ut i hodet, så når man sier det blir det alltid litt gærn't. Jaja, tenker jeg og er litt småfornøyd fordi jeg har svart. Så spør noe om noe annet, og hele prosessen må gjentas. Atter en gang. Sånn fortsetter vi til det uendelige.
Er det rart hodet mitt er susete etter en lang skoledag?

Litt sånn her er jeg hver kveld da vertsmor sier: Skal du legge deg alt nå da? Da er klokka ofte passert 11.

Når sant skal sies, merker jeg faktisk at det går fortere og fortere for hver gang. Jeg lærer. Jeg er så glad for at jeg nå faktisk kan ha en samtale med en hvilkensomhelst spanjol. På spansk. Det kunne jeg ikke for 2 mnd siden.


2 kommentarer:

  1. Takk for at du deler dette med oss Jorunn. Godt skrevet med snert av humor samtidig forstår jeg at dette er krevende så det er godt å legge seg tidlig. 11 er vel ikke tidlig :-) Pappa

    SvarSlett
  2. "Werner takes on the penalty shootout.> Replace Jorginho"

    SvarSlett