Om 28 timer lukker jeg igjen døra på rommet mitt, går på do, ser meg selv i speilet, tar meg et glass vann, ser på svømmebassenget, på hagen og på stua, lukker døra bak meg og setter meg i bilen samme med vertsfamilien min. Alt som normal. Men alt dette for siste gang. Denne gangen med to store kofferter i baksetet og en real carry-on. Denne gang på vei til flyplassen. Fordi det er min tur. Mitt år som utvekslingsstudent er ferdig, og det er på tide å dra hjem igjen. Og det gjør så vondt.
Jeg vil rett og slett ikke reise hjem. Vennene her er det vondt å si hadet til, men jeg klarer det. En etter en, denne uka har jeg sakt hade. Men nå er det snart familien jeg må ta avskjed med. Hvordan skal jeg gjør det? Det vet jeg rett og slett ikke. Klarer ikke å forestille meg at jeg ikke har flere dager igjen med dem. I dag er det siste hele dagen. Siste lunsjen, siste middagen. Siste kvelden. I morgen tidlig skal vi en tur på butikken for å kjøpe litt spansk mat hvis vi finner ut at jeg har plass (noe jeg ikke har, men prøver fordet) også er det siste pakking som skal gjøres før dette skal avsluttes. Jeg skal fly hjem alene. Første gang jeg flyr alene så langt og må mellomlande, men det går vel fint? Dette blir nok siste innlegget fra Spania, men kanskje det kommer en oppdatering da jeg er hjemme (selv om dere som leser bloggen er familie og jeg kommer jo hjem til dere nå!) OG masse lykke til til dere som reiser ut nå i sommer. Vet ikke riktig hva jeg skal si. Men ikke kast bort tid, tiden går så altfor fort! Kunne jeg gjort dette igjen ville jeg gjort det 23 ganger! Uten å tenke.
Vi sees i Norge, dere!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar